Hola!
No e eg i Colombia! Soete saker:) Dette blir ikkje et langt innlegg, men skal bare skrive litt for aa fortelle at eg har det bra og saann.
Hadde en laaaang reise med masse fly og venting. Og lite soving. Naar eg la meg her tirsdag kveld fant eg ut at eg hadde sovet ca 4 timer av 66 mulige, fra soendag morgen til tirsdag kveld + tidssone. Var litt troett, men en lang natts soevn fiksa jetlaget og det meste, saa no e det bra:)
Varmen her e ganske intens.. Ihvertfall i forhold til Norge. Naar vi kom til Cartagena var det ca 35 grader! Litt av en forskjell.. I tillegg e det veldig hoey luftfuktighet her, saa du svetter bare du beveger deg fra soverommet til stuen. Tar litt tilvenning, men skal gaa fint etterhvert:) Ellers e det veldig hyggelige folk her! Ting e jo veldig annerledes, men eg syns det e kult. Folk gaar forbi i gatene og selger frukt og bussene her e ikkje like organiserte som i Norge. For ikkje aa snakke om trafikken! Ajajaj.. Men don't worry anyone, det gaar nok fint:)
I gaar hadde vi en fridag for aa komme litt in i kulturen og spraaket her og hvile litt, det var bra. E forresten i byen Barranquilla no, to timer fra Cartagena. Vi bor hos en pastor og hans kone, og de tok oss med til stranden. Saa no kan eg faktisk si at eg har badet i Karibien:) Ganske greit. Det e digg aa ha fri og bade, men gleder meg og veldig til aa komme i gang med aa gjoere ting. No om en time skal vi paa en skole for ikkje-kristne barn og ha et opplegg paa to timer. Det blir masse leking og goey, og vi skal ha to drama og forklare de med andakt/vitnesbyrd. Seinere i dag skal vi og ha gatemoete, det blir spennende! Skal gjoere masse i loepet av de neste dagene.
Takk for all forboenn og saant, det trengs og virker:)
Hasta luego!
Vegard;)
torsdag 25. mars 2010
fredag 19. mars 2010
Nærmer seg!
Hei folkens!
No nærmer det seg stygt avreise til Colombia altså.. Kjenner eg gleder meg masse! Men tenker ikkje så mye over det egentlig, tar det litt som det kommer. Det e sånn eg e egentlig, klarer ikkje helt å være en plass før eg faktisk e der. Veldig bra egentlig:)
Dagene her går bare så fort altså. Helt vanvittig. Siden sist innlegg har eg komt til Skien igjen fra ferie, hatt en knas teamuke på Kongsberg med Colombiateamet mitt der vi ble bedre kjent og gjorde oss klar for Colombia samtidig som vi traff masse bra folk og fikk gjort mye bra(ungdomsmøter, KRIK osv), og no e eg i slutten av den siste undervisningsuken her borte før vi reiser ut. Har hatt om penger og lederskap denne uken, ganske så interessant.
Penger e ihvertfall veldig interessant. Ikkje minst for oss i Norge, et av verdens rikeste land. Leser en bok for tiden av Shane Claiborne som heter "Den uimotståelige revolusjonen", anbefales på det sterkeste altså. Litt farlig å lese egentlig, blir så utfordra. Skal ikkje se bort fra at eg en dag bor på gaten hvis eg tar Bibelen på alvor altså..
Det e egentlig litt sjukt i den vestlige verden. Vi e under 20% av verdens befolkning og har 80% av verdens ressurser. Vi tenker ikkje på andre engang. Dette e tall som vi hører avogtil, og tenker at "jaja, det e for gale" også bryr vi oss ikkje mer om det. Vi VIL ikkje gi slipp på det vi har. Som en biskop sa en gang i tiden: "Da jeg matet de sultne, kalte de meg en helgen. Da jeg spurte hvorfor folk er sultne, kalte de meg en kommunist". Vi applauderer de som e med i hjelpeorganisasjoner og ofrer livet for de fattige. Men når vi ser på årsaken til at folk e fattige, nemlig oss sjøl, e det etellerannet inni oss som sier stopp. Stolthet kan det vel kalles. Frykt? for å havne i samme situasjon som de fattige.. Mangel på kjærlighet? Jesus sier vi skal elske vår neste. Ka skjer med det når tusenvis av folk dør daglig? Og kem feiler? Jo, vi kristne. Ka skjer med at f.eks. i Norge har vi en menighetshustetthet på sikkert ett hus per 100 innbyggere(Ok, kanskje litt drøyt, men vi har ihvertfall MANGE.), altså mer enn nok til alle ihvertfall de fleste plasser. Eg hører ikkje om og opplever ikkje mange menigheter som velger å bruke mer penger på de som ikkje har noe mat enn på vedlikehold av bygning og praktiske ting i menigheten. Koffor e det så lett å bruke flere titalls tusen til å renovere et kjøkken i et menighetshus når flere hundre tusen i verden mangler mat hver dag? Koffor går 90%(minst) av alle penger i menigheter IKKJE til våre brødre og søstre som trenger det mest? Ka skjer med nestekjærlighet? Ka skjer med meg, siden eg ikkje gjør det sjøl?
Det e masse å tenke på, og eg skal ikkje skrive ned alt no. Men les "Den uimotståelige revolusjonen", anbefalt. Og utfordring til både meg og deg; tenk over kordan vi bruker pengene våre. Eller, det e egentlig ikkje våre penger. Alt e en gave fra Gud, kordan skal vi då nekte Han å gi tilbake til Hans rike det vi har fått gratis? La ikkje dette bare være noe vi tenker over og tenker at "det burde vært gjort noe med, men...". La oss gjøre noe med det! Og det nytter ikkje å vente på alle andre, det e mitt og ditt ansvar.
No e det ca 34 timer til eg stikker. Blir spennende:) Skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men vet ikkje kor mye eg kommer til å klare det.. Men du kan følge med på bloggen til Colombiateamet mitt på www.ywamskien.wordpress.com. Vi skal prøve å oppdatere jevnlig der:) En annen ting e at teamet mitt har laget en bønnefolder med info om teamet, Colombia og mye annet knask. Hvis du vil ha den tilsendt på mail som pdf, kan du gi meg en beskjed så kan eg prøve å ordne det.(Skal prøve, kan ikkje love noe). Noen av dåkke får den i posten og:)
By the way, eg tar ikkje med meg mobil til Colombia. Så lite vits i å sende zmz eller ringe, send heller en mail eller kommenter på bloggen:) Og please, gjør det! Kommenter på bloggen! Det e veldig gøy for meg å høre litt hjemmefra når eg e i Colombia og:)
Guds velsignelse!
Vegard:)
No e det ca 34 timer til eg stikker. Blir spennende:) Skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men vet ikkje kor mye eg kommer til å klare det.. Men du kan følge med på bloggen til Colombiateamet mitt på www.ywamskien.wordpress.com. Vi skal prøve å oppdatere jevnlig der:) En annen ting e at teamet mitt har laget en bønnefolder med info om teamet, Colombia og mye annet knask. Hvis du vil ha den tilsendt på mail som pdf, kan du gi meg en beskjed så kan eg prøve å ordne det.(Skal prøve, kan ikkje love noe). Noen av dåkke får den i posten og:)
By the way, eg tar ikkje med meg mobil til Colombia. Så lite vits i å sende zmz eller ringe, send heller en mail eller kommenter på bloggen:) Og please, gjør det! Kommenter på bloggen! Det e veldig gøy for meg å høre litt hjemmefra når eg e i Colombia og:)
Guds velsignelse!
Vegard:)
fredag 5. mars 2010
Colombia!
By the way så e det under tre uker til eg stikker til Colombia. I den anledning skal eg offisielt poste denne bloggens første bilde! Tada! Det bildet e av Cartagena, byen vi skal være i størstedelen av Colombiaoppholdet vårt. Gleder meg skikkelig altså:) Mer info kommer seinere. Sneiks!
Mye bra.. igjen;)
Hey!
Då va det på tide med et innlegg igjen.. Sitter hjemme i stuen på Espetveit, på rett side av fjellet med andre ord. Ikkje det at Skien e gale, men ingenting slår heimen altså! E litt småsjuk, kjipt å få det når eg først har ferie. Men det som e bra med å være sjuk heime e at eg har en mamma som tar seg av meg.. Og så får eg drikke så mye Cola eg vil:) Herlig! Gjør det nesten verdt det bare å være syk.. Anyways! Siden sist har det skjedd mye bra:)
Det første eg vil fortelle litt om e undervisningsuken vi hadde om Den Hellige Ånd. Den va bra altså! Hadde en kar fra Haugesund som het Leif Johnny Johannesen som underviste oss. På forhånd av denne uken va det noen tanker både hos meg og andre om ka som kom til å skje, om det kom til å bli skummelt osv fordi vi så ofte forbinder DHÅ med karismatiske menigheter og vi får bilder i hodet av folk som ligger på bakken og rister eller gjør andre rare ting, og tenker at"oki, det der vil ikkje eg gjøre". Men etter noen samtaler med folk og etter å ha blitt bedre kjent med Gud fant eg ut at det va lurt å gå inn i uken med et åpent hjerte og sinn.
Det e egentlig rart kor mye vi kan ha mot DHÅ. Vi kan stå i menigheten og lovsynge navnet Jesus og ha gode stunder ilag med Gud, som e vår pappa og elsker oss så høyt. Men med en gang DHÅ blir nevnt e det mange av oss som blir litt betenkte. Ihvertfall eg, tror det e flere med meg. Det e kanskje ikkje så rart på en måte, men på en annen måte e det veldig, veldig rart. Ikkje så rart på grunn av at det faktisk fins menigheter og mennesker som bruker de åndelige gavene på en feil måte. Det e mer fokus på det Ånden gjør enn Ånden sjøl. Det e mer fokus på manifestasjoner enn ka Ånden gjør med hjertet til den som opplever det. Eg merker sjøl at eg lett får inn denne tankegangen og. Det e så lett for oss å dømme når vi ser sånne ting skjer. Men ka e det egentlig det gjør? Jo, det skaper splittelse i Jesu legeme. Hans kropp her på jord. Hans kirke. En kirke e ikkje en bygning, det e alle troende på jord som utgjør kirken. Og når vi ødelegger hverandre, dømmer hverandre, e det då rart at folk har et så skrudd bilde på kem Jesus e? Alt Jesus gjorde var i kjærlighet og sannhet. Selv miraklene Han gjorde var egentlig mer et uttrykk for Hans kjærlighet enn Hans kraft. (Bare for å oppklare det hvis noen har begynt å lure: Eg e ikkje tilhenger av feil bruk av åndelige gaver. Det eg mener e at fokuset vårt istedenfor å være opptatt med å dømme alle andre må være på oss sjøl og hver enkelts forhold til Gud. F.eks: Det står i Bibelen at vi skal søke etter de åndelige gavene. Skal eg då la være å søke fordi det fins menigheter, mennesker som bruker det feil? Såklart ikkje, det e jo Guds gave til oss:))
1. Kor 13: "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet."
Vi kan se så "åndelige" ut som vi vil, men om vi gjør det uten kjærlighet, e det ingenting. Harde ord.
Det som eg syns e veldig rart med at vi e redd for DHÅ, e at Han jo faktisk e Gud. Og Jesus. Han e ikkje et sekund forskjellig. Til og med Jesus sa jo at det va bra at Han skulle forlate jorden, for då kunne en som var ennå bedre enn Han komme. Når Jesus går god for DHÅ, kordan kan vi då være så redd for Han? En annen feil tanke eg har hatt om DHÅ e at Han tvinger folk. Tvinger oss til å gjøre ting, si ting som vi egentlig ikkje vil. Hallo? Ok, se sånn på det: Tvinger Jesus noen til å ta imot Han, eller gjøre noe annet for Han? Tvinger Gud noen til å tro på Han? Såklart ikkje! Og DHÅ e jo akkurat lik.. Han tvinger ingen. Han ønsker bare å føre oss nærmere Guds hjerte.. Eg har merka noen ganger at DHÅ har kalt meg til å gjøre forskjellige ting, f.eks snakke med noen eg ikkje kjenner eller dele noe fra livet mitt. Dette e ikkje alltid komfortabelt, og derfor tror eg og at eg har blitt litt redd for Han. Men det Han egentlig vil, e jo at eg skal bli fri. Fri fra min menneskefrykt. Fri fra alle løgnene verden forteller meg.. Og då må eg utfordres. Men e det til det beste for meg? Definitivt:) DHÅ vet alltid best, alt han gjør e i kjærlighet og sannhet.
Wow, det va intenst. Men kjenner bare eg blir så gira når eg skriver dette! Så glad for at eg ikkje trenger å være redd for DHÅ lenger, men med glede invitere Han inn i livet mitt hver dag. Halleluja altså:)
Uken etter hadde vi teamuke i Søgne på Sørlandet. Veldig intens uke med mye å gjøre, men det va veldig bra og. Det kuleste som skjedde for min del, va egentlig at eg ble kjent med en gutt på 5 år som va i en av familiene vi spiste middag hos. Traff han både der og i en barnehage vi besøkte. Eg e veldig glad i å leke med unger, og denne fyren va veldig glad i å leke og. Så vi lekte en god del ilag en dag.. Neste dag besøkte vi barnehagen hans. Det første eg opplevde når eg kom inn døren va at han kom løpende og holdt seg rundt beinet mitt. Så va det leking en god stund, eg måtte sitte med han på samlingsstund og under måltidet, og hjalp han med å kle på seg etterpå. Så løfta eg han opp og holdt han intil meg, som man ofte gjør med små barn. Og eg kjente en sånn glede! Å, det e så herlig med unger altså. Akkurat då sa Gud til meg noe sånn som "Vegard, den gleden du føler no e bare litt av den gleden eg føler når du kommer til meg som et lite barn". Wow! Eg tenker ofte at eg må forandre meg for å komme inn foran Gud. At eg ikkje e god nok.. Men faktum e at vi e elska på grunn av kem vi e, ikkje på grunn av ka vi gjør. Tror ikkje det e tilfeldig at Jesus sier i Bibelen "la de små barna komme til meg, for Guds rike hører barna til". Gud e like stolt av meg om eg sover eller holder en andakt på bedehuset. Det e herlig det!
God bless you all:)
Vegard
Då va det på tide med et innlegg igjen.. Sitter hjemme i stuen på Espetveit, på rett side av fjellet med andre ord. Ikkje det at Skien e gale, men ingenting slår heimen altså! E litt småsjuk, kjipt å få det når eg først har ferie. Men det som e bra med å være sjuk heime e at eg har en mamma som tar seg av meg.. Og så får eg drikke så mye Cola eg vil:) Herlig! Gjør det nesten verdt det bare å være syk.. Anyways! Siden sist har det skjedd mye bra:)
Det første eg vil fortelle litt om e undervisningsuken vi hadde om Den Hellige Ånd. Den va bra altså! Hadde en kar fra Haugesund som het Leif Johnny Johannesen som underviste oss. På forhånd av denne uken va det noen tanker både hos meg og andre om ka som kom til å skje, om det kom til å bli skummelt osv fordi vi så ofte forbinder DHÅ med karismatiske menigheter og vi får bilder i hodet av folk som ligger på bakken og rister eller gjør andre rare ting, og tenker at"oki, det der vil ikkje eg gjøre". Men etter noen samtaler med folk og etter å ha blitt bedre kjent med Gud fant eg ut at det va lurt å gå inn i uken med et åpent hjerte og sinn.
Det e egentlig rart kor mye vi kan ha mot DHÅ. Vi kan stå i menigheten og lovsynge navnet Jesus og ha gode stunder ilag med Gud, som e vår pappa og elsker oss så høyt. Men med en gang DHÅ blir nevnt e det mange av oss som blir litt betenkte. Ihvertfall eg, tror det e flere med meg. Det e kanskje ikkje så rart på en måte, men på en annen måte e det veldig, veldig rart. Ikkje så rart på grunn av at det faktisk fins menigheter og mennesker som bruker de åndelige gavene på en feil måte. Det e mer fokus på det Ånden gjør enn Ånden sjøl. Det e mer fokus på manifestasjoner enn ka Ånden gjør med hjertet til den som opplever det. Eg merker sjøl at eg lett får inn denne tankegangen og. Det e så lett for oss å dømme når vi ser sånne ting skjer. Men ka e det egentlig det gjør? Jo, det skaper splittelse i Jesu legeme. Hans kropp her på jord. Hans kirke. En kirke e ikkje en bygning, det e alle troende på jord som utgjør kirken. Og når vi ødelegger hverandre, dømmer hverandre, e det då rart at folk har et så skrudd bilde på kem Jesus e? Alt Jesus gjorde var i kjærlighet og sannhet. Selv miraklene Han gjorde var egentlig mer et uttrykk for Hans kjærlighet enn Hans kraft. (Bare for å oppklare det hvis noen har begynt å lure: Eg e ikkje tilhenger av feil bruk av åndelige gaver. Det eg mener e at fokuset vårt istedenfor å være opptatt med å dømme alle andre må være på oss sjøl og hver enkelts forhold til Gud. F.eks: Det står i Bibelen at vi skal søke etter de åndelige gavene. Skal eg då la være å søke fordi det fins menigheter, mennesker som bruker det feil? Såklart ikkje, det e jo Guds gave til oss:))
1. Kor 13: "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet."
Vi kan se så "åndelige" ut som vi vil, men om vi gjør det uten kjærlighet, e det ingenting. Harde ord.
Det som eg syns e veldig rart med at vi e redd for DHÅ, e at Han jo faktisk e Gud. Og Jesus. Han e ikkje et sekund forskjellig. Til og med Jesus sa jo at det va bra at Han skulle forlate jorden, for då kunne en som var ennå bedre enn Han komme. Når Jesus går god for DHÅ, kordan kan vi då være så redd for Han? En annen feil tanke eg har hatt om DHÅ e at Han tvinger folk. Tvinger oss til å gjøre ting, si ting som vi egentlig ikkje vil. Hallo? Ok, se sånn på det: Tvinger Jesus noen til å ta imot Han, eller gjøre noe annet for Han? Tvinger Gud noen til å tro på Han? Såklart ikkje! Og DHÅ e jo akkurat lik.. Han tvinger ingen. Han ønsker bare å føre oss nærmere Guds hjerte.. Eg har merka noen ganger at DHÅ har kalt meg til å gjøre forskjellige ting, f.eks snakke med noen eg ikkje kjenner eller dele noe fra livet mitt. Dette e ikkje alltid komfortabelt, og derfor tror eg og at eg har blitt litt redd for Han. Men det Han egentlig vil, e jo at eg skal bli fri. Fri fra min menneskefrykt. Fri fra alle løgnene verden forteller meg.. Og då må eg utfordres. Men e det til det beste for meg? Definitivt:) DHÅ vet alltid best, alt han gjør e i kjærlighet og sannhet.
Wow, det va intenst. Men kjenner bare eg blir så gira når eg skriver dette! Så glad for at eg ikkje trenger å være redd for DHÅ lenger, men med glede invitere Han inn i livet mitt hver dag. Halleluja altså:)
Uken etter hadde vi teamuke i Søgne på Sørlandet. Veldig intens uke med mye å gjøre, men det va veldig bra og. Det kuleste som skjedde for min del, va egentlig at eg ble kjent med en gutt på 5 år som va i en av familiene vi spiste middag hos. Traff han både der og i en barnehage vi besøkte. Eg e veldig glad i å leke med unger, og denne fyren va veldig glad i å leke og. Så vi lekte en god del ilag en dag.. Neste dag besøkte vi barnehagen hans. Det første eg opplevde når eg kom inn døren va at han kom løpende og holdt seg rundt beinet mitt. Så va det leking en god stund, eg måtte sitte med han på samlingsstund og under måltidet, og hjalp han med å kle på seg etterpå. Så løfta eg han opp og holdt han intil meg, som man ofte gjør med små barn. Og eg kjente en sånn glede! Å, det e så herlig med unger altså. Akkurat då sa Gud til meg noe sånn som "Vegard, den gleden du føler no e bare litt av den gleden eg føler når du kommer til meg som et lite barn". Wow! Eg tenker ofte at eg må forandre meg for å komme inn foran Gud. At eg ikkje e god nok.. Men faktum e at vi e elska på grunn av kem vi e, ikkje på grunn av ka vi gjør. Tror ikkje det e tilfeldig at Jesus sier i Bibelen "la de små barna komme til meg, for Guds rike hører barna til". Gud e like stolt av meg om eg sover eller holder en andakt på bedehuset. Det e herlig det!
God bless you all:)
Vegard
Abonner på:
Innlegg (Atom)
