Mye bra.. igjen;)

Hey!

Då va det på tide med et innlegg igjen.. Sitter hjemme i stuen på Espetveit, på rett side av fjellet med andre ord. Ikkje det at Skien e gale, men ingenting slår heimen altså! E litt småsjuk, kjipt å få det når eg først har ferie. Men det som e bra med å være sjuk heime e at eg har en mamma som tar seg av meg.. Og så får eg drikke så mye Cola eg vil:) Herlig! Gjør det nesten verdt det bare å være syk.. Anyways! Siden sist har det skjedd mye bra:)

Det første eg vil fortelle litt om e undervisningsuken vi hadde om Den Hellige Ånd. Den va bra altså! Hadde en kar fra Haugesund som het Leif Johnny Johannesen som underviste oss. På forhånd av denne uken va det noen tanker både hos meg og andre om ka som kom til å skje, om det kom til å bli skummelt osv fordi vi så ofte forbinder DHÅ med karismatiske menigheter og vi får bilder i hodet av folk som ligger på bakken og rister eller gjør andre rare ting, og tenker at"oki, det der vil ikkje eg gjøre". Men etter noen samtaler med folk og etter å ha blitt bedre kjent med Gud fant eg ut at det va lurt å gå inn i uken med et åpent hjerte og sinn.

Det e egentlig rart kor mye vi kan ha mot DHÅ. Vi kan stå i menigheten og lovsynge navnet Jesus og ha gode stunder ilag med Gud, som e vår pappa og elsker oss så høyt. Men med en gang DHÅ blir nevnt e det mange av oss som blir litt betenkte. Ihvertfall eg, tror det e flere med meg. Det e kanskje ikkje så rart på en måte, men på en annen måte e det veldig, veldig rart. Ikkje så rart på grunn av at det faktisk fins menigheter og mennesker som bruker de åndelige gavene på en feil måte. Det e mer fokus på det Ånden gjør enn Ånden sjøl. Det e mer fokus på manifestasjoner enn ka Ånden gjør med hjertet til den som opplever det. Eg merker sjøl at eg lett får inn denne tankegangen og. Det e så lett for oss å dømme når vi ser sånne ting skjer. Men ka e det egentlig det gjør? Jo, det skaper splittelse i Jesu legeme. Hans kropp her på jord. Hans kirke. En kirke e ikkje en bygning, det e alle troende på jord som utgjør kirken. Og når vi ødelegger hverandre, dømmer hverandre, e det då rart at folk har et så skrudd bilde på kem Jesus e? Alt Jesus gjorde var i kjærlighet og sannhet. Selv miraklene Han gjorde var egentlig mer et uttrykk for Hans kjærlighet enn Hans kraft. (Bare for å oppklare det hvis noen har begynt å lure: Eg e ikkje tilhenger av feil bruk av åndelige gaver. Det eg mener e at fokuset vårt istedenfor å være opptatt med å dømme alle andre må være på oss sjøl og hver enkelts forhold til Gud. F.eks: Det står i Bibelen at vi skal søke etter de åndelige gavene. Skal eg då la være å søke fordi det fins menigheter, mennesker som bruker det feil? Såklart ikkje, det e jo Guds gave til oss:))

1. Kor 13: "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet."
Vi kan se så "åndelige" ut som vi vil, men om vi gjør det uten kjærlighet, e det ingenting. Harde ord.

Det som eg syns e veldig rart med at vi e redd for DHÅ, e at Han jo faktisk e Gud. Og Jesus. Han e ikkje et sekund forskjellig. Til og med Jesus sa jo at det va bra at Han skulle forlate jorden, for då kunne en som var ennå bedre enn Han komme. Når Jesus går god for DHÅ, kordan kan vi då være så redd for Han? En annen feil tanke eg har hatt om DHÅ e at Han tvinger folk. Tvinger oss til å gjøre ting, si ting som vi egentlig ikkje vil. Hallo? Ok, se sånn på det: Tvinger Jesus noen til å ta imot Han, eller gjøre noe annet for Han? Tvinger Gud noen til å tro på Han? Såklart ikkje! Og DHÅ e jo akkurat lik.. Han tvinger ingen. Han ønsker bare å føre oss nærmere Guds hjerte.. Eg har merka noen ganger at DHÅ har kalt meg til å gjøre forskjellige ting, f.eks snakke med noen eg ikkje kjenner eller dele noe fra livet mitt. Dette e ikkje alltid komfortabelt, og derfor tror eg og at eg har blitt litt redd for Han. Men det Han egentlig vil, e jo at eg skal bli fri. Fri fra min menneskefrykt. Fri fra alle løgnene verden forteller meg.. Og då må eg utfordres. Men e det til det beste for meg? Definitivt:) DHÅ vet alltid best, alt han gjør e i kjærlighet og sannhet.

Wow, det va intenst. Men kjenner bare eg blir så gira når eg skriver dette! Så glad for at eg ikkje trenger å være redd for DHÅ lenger, men med glede invitere Han inn i livet mitt hver dag. Halleluja altså:)

Uken etter hadde vi teamuke i Søgne på Sørlandet. Veldig intens uke med mye å gjøre, men det va veldig bra og. Det kuleste som skjedde for min del, va egentlig at eg ble kjent med en gutt på 5 år som va i en av familiene vi spiste middag hos. Traff han både der og i en barnehage vi besøkte. Eg e veldig glad i å leke med unger, og denne fyren va veldig glad i å leke og. Så vi lekte en god del ilag en dag.. Neste dag besøkte vi barnehagen hans. Det første eg opplevde når eg kom inn døren va at han kom løpende og holdt seg rundt beinet mitt. Så va det leking en god stund, eg måtte sitte med han på samlingsstund og under måltidet, og hjalp han med å kle på seg etterpå. Så løfta eg han opp og holdt han intil meg, som man ofte gjør med små barn. Og eg kjente en sånn glede! Å, det e så herlig med unger altså. Akkurat då sa Gud til meg noe sånn som "Vegard, den gleden du føler no e bare litt av den gleden eg føler når du kommer til meg som et lite barn". Wow! Eg tenker ofte at eg må forandre meg for å komme inn foran Gud. At eg ikkje e god nok.. Men faktum e at vi e elska på grunn av kem vi e, ikkje på grunn av ka vi gjør. Tror ikkje det e tilfeldig at Jesus sier i Bibelen "la de små barna komme til meg, for Guds rike hører barna til". Gud e like stolt av meg om eg sover eller holder en andakt på bedehuset. Det e herlig det!

God bless you all:)

Vegard