Mykje liv, mykje varme

Hey alle sammen!

No e det leeenge siden sist. Saken e at eg syns ikkje det va noe vits i å blogge noe hjemme i vinterferien, og etter det har alt bare gått så fantastisk fort.. At det nesten e februar e litt uvirkelig. Masse(!) har skjedd siden sist innlegg, både vært mange plasser og Gud har gjort mye i livet mitt. Skal skrive litt om alt som har skjedd, kommer til å droppe noe og skrive det viktigste. Ellers blir det et enormt langt innlegg.. Og som dåkke sikkert har merka, har eg ikkje bilder på bloggen min så det kan vel bli litt mye å lese i lengden. Men eg skal prøve å få tak i noen bilder, ihvertfall fra Romania, som eg skal legge ut her. Bare ikkje ha for store forhåpninger:)

Reiste jo hjem på juleferie i desember. Jule"ferien" min bestod mest i jobbing på Atleten(sportsbutikk), jobba 9 av 13 dager i ferien inkludert julaften. Ble kanskje litt for mye jobbing.. menmen. Men fikk truffet alle de nærmeste vennene mine, så det va bra. Fikk altfor lite tid til familien egentlig, skulle gjerne vært mer hjemme med de og slappa av. Men vi hadde en veldig fin julaften, fikk alt eg ønska meg pluss litt til:) (takk til min kjære bror Ruben). Så va eg og på julemøtepunkt 2. juledag, det e alltid like bra. Treffe alle gamle kjente igjen, og budskapet i år va veldig godt og. Eg og Nils sang "en krybbe var vuggen" og hadde et lite vitnesbyrd på slutten av gudstjenesten, det va veldig gøy og eg syns det e gøy å utfordre folk litt.. Så det va knas!

Så reiste eg på nyttårsfestival på Grimerud utenfor Hamar med Helge og en gjeng her fra DTSen. Det va skikkelig bra! Var smågruppeleder, fikk utdelt 5 "kids" eg skulle ha noen gruppesamlinger med. Vi hadde bare to gruppesamlinger, men snakket litt med alle i gruppen på fritiden under hele leiren og spesielt med en i gruppen min. Skikkelig gøy å se utviklingen bare på noen dager! Det var møter med lovsang og "preken", masse sosialt, god mat, gruppesamlinger og fest på nyttårsaften med talentiade og mykje knas. Mange ungdommer ble berørt av Gud under leiren, og eg fikk mye av å være der og. Blir skikkelig inspirert av å se de som e yngre enn meg være så gira og klar for ka Gud har for de:) Temperaturen ute lå jevnt på 20 minus, så det e vel det kaldeste eg har vært med på.. Artig det.

Men så var nyttårsfestivalen over, og det var klart for arbeidersamling på Grimerud. Der kom alle som e involvert i Ungdom i Oppdrag Norge, det vil si 7 baser. Så vi var vel ca 300 folk.. Det var knallbra! Masse bra undervisning, masse bra folk og Gud viste meg mye nytt. Januar e jo en bønne-og-faste-måned for Norge, så vi var en gjeng på 7-8 folk fra Skien som gjorde det de tre første dagene. Det som e interessant, som Gud viste oss veldig fort, e måten Gud kan skape vekkelse i land igjen på. 2. Krøn 7,14: "Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land." Altså, hvis vi kristne i Norge vender oss om fra de tingene vi gjør galt og ber om tilgivelse på vegne av vårt folk, skal Gud bringe legedom. Kristne e ikkje noe bedre enn andre i verden, vi gjør like mye galt. Klart vi skal be for landet vårt, våre venner og de vi ikkje kjenner, storting og regjering, men vi skal ikkje dømme noen. Hvis vi vender om og lever liv som e nære Gud, vil andre og vende seg om som en konsekvens av det. For Gud har lagt noe av seg ned i alles hjerter, og alle har en lengsel etter Han. Og når vi lever liv nær Han, viser vi og Guds kjærlighet til folk så de kan se at Han faktisk elsker de og lengter etter å ha et forhold til de. Så alt koker egentlig ned til hver enkelts forhold til Gud..

Ellers e det noe Gud har mint meg på hele januar egentlig, og Han gjør det ennå. Har eg virkelig tro på Han? Eg heter Vegard, og eg tror på Gud. Men tror eg virkelig? Jesus sier i Bibelen at hvis vi søker Han først, skal vi få alt det vi trenger i tillegg. Tror eg virkelig på dette? Koffor isåfall tenker eg så mye på f.eks penger, klær, fremtid osv.. Tror eg virkelig at Gud svarer mine bønner? Når eg ber for landet mitt, tror eg virkelig at Han kan gjøre noe, eller ber eg bare fordi noen har fortalt meg at eg skal gjøre det? Og ser eg ting med Guds øyne, eller med mine egne? Ser eg håpløshet eller ser eg Guds allmakt? Altfor ofte ser eg ting som håpløse.. Når eg ser på oss kristne i Norge i dag, Guds kirke i Norge ser eg så mye lunkenhet. Inkludert meg sjøl.. Og det e så lett å miste håpet, tenke "ka kan vi gjøre, vi som e så få og svake?" Men kordan ser Gud på oss kristne i Norge i dag? Eg tror Han ser en hær, en arme som e klar til å vinne folk for Han. Problemet e at vi ikkje ser det sjøl.. Gud vet at hvis bare Han får være i oss som Han vil, kan Han gjøre alt i verden. det e som avsnittet om "de tørre beinene" i Esekiel 37, for de som kan det. De andre kan slå opp:) www.bibel.no . Vi e døde i oss sjøl, men når Gud får puste liv i oss reiser det seg opp en mektig hær.. Det e min bønn! At vi bare må få forstå kor mye Gud kan gjøre gjennom oss når vi bare TROR på han.

Oj, dette blir langt. Ihvertfall, etter arbeidersamling va vi i Skien en halv uke , hadde litt teaching om evangelisering. Bra saker! Og etter helgen va det klart for minioutreach:) Vi sendte 9 team til 9 forskjellige land i Europa, og eg va så heldig å få reise til Romania sammen med Ragnhild og Berit(DTS-stab), Hailley, Matias og Ane fra klassen min. Vi hadde en fantastisk bra tur. Samholdet i teamet vårt va helt enormt, herlig å være en del av det. Mye bra humor, og aldri en negativ kommentar.. Alle klarte å løfte blikket fra seg sjøl og dagligdagse problemer og tjene hverandre, både i teamet og de vi møtte. Så det va en skikkelig velsignelse:)

Først hadde vi en 17-timersreise til byen Cluj i Transylvania i nord-Romania. Der bodde vi på en YWAM-base med de andre som jobba der og gikk på DTS der. Vi ble godt kjent med folk der, og hadde en veldig fin stund. Eg blei ihvertfall skikkelig inspirert av planene de hadde for byen og basen.. Cluj e en by på størrelse med Oslo, 500-600 000 innbyggere og de en en "liten" base på ca 20 personer. Likevel va de så sikker på at Gud kommmer til å gjøre store ting i byen, og de ba virkelig med forventning til at Han skulle gjøre noe. De holder og på å bygge et nybygg til basen der, "House of Joy" skal det hete. Det e en plass der gravide jenter kan komme og føde trygt, få en slags utdannelse og lære kordan ta vare på barnet. Tror det blir knallbra når de får det opp altså. Menneskeverdet i Romania e ikkje alltid på topp, abortraten der har vært oppe i 80% og de gamle i Romania blir oversett av myndigheter, leger og folk generelt. Det e litt sjukt egentlig.. Vi va og og besøkte noen fattige familier, gav de mat og klær. En sigøynerfamilie bodde 6 stk på et rom eg tipper va 9-12 kvadratmeter. Den ene jenten på 18 år hadde ikkje jobb, men ville så gjerne ha det, ka som helst. Vi ba om at ho måtte få seg en jobb, og ho og flere i rommet grei en skvett.. Litt sjukt igjen, eg har en jobb hjemme der eg tjente det samme på å jobbe 9 dager i vinterferien som en person i Romania med en passe bra jobb tjener på 4 måneder. Og eg tar jobben min for gitt, familien min, vennene mine, klærne mine, maten min.. Alt for gitt. Takk GUD!

Etter 4 dager i Cluj reiste vi videre til Targu Mures, en by to timer lenger inne i landet, der va vi en uke. Her var vi mye med på ungdomsarbeid og traff masse folk. Det va veldig bra! Vi fikk delta på flere møter med vitnesbyrd og lovsang, og bedt for og snakket med mange om tro. Tror vi inspirerte folk til å være med og bruke livet på Jesus, vi va et team på fire 20-åringer og to 19-åringer som reiste på misjonstur og vi snakka mye med folk om misjon og om å være en kristen i hverdagen. Vi i UiO Skien donerte jo og penger til en ny base YWAM i Targu Mures vil kjøpe, så vi fikk gå og se på den. Veldig fint hus! Og litt gøy å vite at eg har betalt litt av det når de kjøper det:) Ellers hadde vi en fridag som gikk med til litt shopping og avslapping, en bønnevandring i byen og vi fikk være med på to husmøter i utkanten av byen. Veldig variert og bra program, og vi hadde det knall hele tiden. Kom og mye nærmere de på teamet mitt, det va veldig godt.

Etter en 24-timersreise tilbake til Skien har eg no hatt en avslappende helg, og holder på med undervisningsuke av Ken Helser fra USA no. SKIKKELIG bra altså! så bra at eg vil skrive om det etter eg e ferdig med hele uken, dåkke har fått nok no og eg e litt lei av å skrive:) Hvis det e noe mer dåkke lurer på eller bare vil høre min stemme igjen, slå på tråden.. og eg blir glad:)

Bless you all!

Vegard