Nærmer seg!

Hei folkens!

No nærmer det seg stygt avreise til Colombia altså.. Kjenner eg gleder meg masse! Men tenker ikkje så mye over det egentlig, tar det litt som det kommer. Det e sånn eg e egentlig, klarer ikkje helt å være en plass før eg faktisk e der. Veldig bra egentlig:)

Dagene her går bare så fort altså. Helt vanvittig. Siden sist innlegg har eg komt til Skien igjen fra ferie, hatt en knas teamuke på Kongsberg med Colombiateamet mitt der vi ble bedre kjent og gjorde oss klar for Colombia samtidig som vi traff masse bra folk og fikk gjort mye bra(ungdomsmøter, KRIK osv), og no e eg i slutten av den siste undervisningsuken her borte før vi reiser ut. Har hatt om penger og lederskap denne uken, ganske så interessant.

Penger e ihvertfall veldig interessant. Ikkje minst for oss i Norge, et av verdens rikeste land. Leser en bok for tiden av Shane Claiborne som heter "Den uimotståelige revolusjonen", anbefales på det sterkeste altså. Litt farlig å lese egentlig, blir så utfordra. Skal ikkje se bort fra at eg en dag bor på gaten hvis eg tar Bibelen på alvor altså..

Det e egentlig litt sjukt i den vestlige verden. Vi e under 20% av verdens befolkning og har 80% av verdens ressurser. Vi tenker ikkje på andre engang. Dette e tall som vi hører avogtil, og tenker at "jaja, det e for gale" også bryr vi oss ikkje mer om det. Vi VIL ikkje gi slipp på det vi har. Som en biskop sa en gang i tiden: "Da jeg matet de sultne, kalte de meg en helgen. Da jeg spurte hvorfor folk er sultne, kalte de meg en kommunist". Vi applauderer de som e med i hjelpeorganisasjoner og ofrer livet for de fattige. Men når vi ser på årsaken til at folk e fattige, nemlig oss sjøl, e det etellerannet inni oss som sier stopp. Stolthet kan det vel kalles. Frykt? for å havne i samme situasjon som de fattige.. Mangel på kjærlighet? Jesus sier vi skal elske vår neste. Ka skjer med det når tusenvis av folk dør daglig? Og kem feiler? Jo, vi kristne. Ka skjer med at f.eks. i Norge har vi en menighetshustetthet på sikkert ett hus per 100 innbyggere(Ok, kanskje litt drøyt, men vi har ihvertfall MANGE.), altså mer enn nok til alle ihvertfall de fleste plasser. Eg hører ikkje om og opplever ikkje mange menigheter som velger å bruke mer penger på de som ikkje har noe mat enn på vedlikehold av bygning og praktiske ting i menigheten. Koffor e det så lett å bruke flere titalls tusen til å renovere et kjøkken i et menighetshus når flere hundre tusen i verden mangler mat hver dag? Koffor går 90%(minst) av alle penger i menigheter IKKJE til våre brødre og søstre som trenger det mest? Ka skjer med nestekjærlighet? Ka skjer med meg, siden eg ikkje gjør det sjøl?

Det e masse å tenke på, og eg skal ikkje skrive ned alt no. Men les "Den uimotståelige revolusjonen", anbefalt. Og utfordring til både meg og deg; tenk over kordan vi bruker pengene våre. Eller, det e egentlig ikkje våre penger. Alt e en gave fra Gud, kordan skal vi då nekte Han å gi tilbake til Hans rike det vi har fått gratis? La ikkje dette bare være noe vi tenker over og tenker at "det burde vært gjort noe med, men...". La oss gjøre noe med det! Og det nytter ikkje å vente på alle andre, det e mitt og ditt ansvar.

No e det ca 34 timer til eg stikker. Blir spennende:) Skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men vet ikkje kor mye eg kommer til å klare det.. Men du kan følge med på bloggen til Colombiateamet mitt på www.ywamskien.wordpress.com. Vi skal prøve å oppdatere jevnlig der:) En annen ting e at teamet mitt har laget en bønnefolder med info om teamet, Colombia og mye annet knask. Hvis du vil ha den tilsendt på mail som pdf, kan du gi meg en beskjed så kan eg prøve å ordne det.(Skal prøve, kan ikkje love noe). Noen av dåkke får den i posten og:)

By the way, eg tar ikkje med meg mobil til Colombia. Så lite vits i å sende zmz eller ringe, send heller en mail eller kommenter på bloggen:) Og please, gjør det! Kommenter på bloggen! Det e veldig gøy for meg å høre litt hjemmefra når eg e i Colombia og:)

Guds velsignelse!

Vegard:)