Mhm:)

Hola!

Lenge siden sist no.. Eller, foeles ikkje saann. Tiden gaar ee-normt fort her borte. I dag e det en uke og en dag til vi reiser, det e ganske saa sjukt egentlig. Nesten to maaneder har gaatt som en vind. Anyways, det har skjedd masse bra siden sist eg skreiv nokke her. Litt oppdateringer:

For det foerste blir Gud bare bedre og bedre. Midt i alt det eg kan gjoere, alle andakter eg kan ha, alle sanger eg kan spille paa gitar og alle hull eg kan grave for Gud e det viktigste at eg faar se mer av Han hele tiden. Det e helt herlig.

Uken vi hadde med universitetsarbeid var veldig bra synes eg. Vi jobbet med en gruppe som heter ESUNIC, som e YWAM Cartagena sitt universitetsarbeid. Vi besoekte 5-6 forskjellige universiteter. Paa noen universiteter hadde vi ikkje lov til aa ha noe program, saa vi gikk rundt og bad for universitetet og snakket med fol vi moette. Paa noen universiteter fikk vi lov aa ha et lite program, saa vi samlet oss en plass med masse studenter, f.eks kantinen, saa ropte vi litt rundt for aa faa oppmerksomheten til folk, og saa hadde vi et lite program for de som samlet seg rundt. Vi hadde ikkje lov aa snakke om Jesus, saa programmet handlet stort sett om kultur. Etterpaa aapnet vi opp for spoersmaal, og vi gikk rundt og snakket med de studentene som satt der. De lurer saaklart paa ka en nordmann gjoer i Colombia, saa dermed var doeren aapnet for aa snakke om Gud. Fikk to-tre veldig gode samtaler. Eg liker det saa godt! Etter en maaned med barneministry og spoerre unger om ka de heter og kor gamle de e va det veldig godt aa ha en "normal", god samtale om livet og Gud.

I helgen reiste vi 7 timer med buss til en plass som heter Montelibano, litt lenger inne i Colombia. Der jobbet vi med en ganse stor menighet. Vi bodde hjemme hos to kristne familier, ble skikkelig godt tatt imot.. Gjestfriheten, maten, alt. Skikkelig herlig:) Noe spesielt i Montelibano va at alle der kalte oss misjonaerer. Vi va i kirken i helgen for aa utfordre de til misjon, og i loepet av helgen saa vi mange som tok nye steg i troen og oensket aa legge livet i Guds hender. En dame sa og at paa grunn av oss og vaar unge alder va hun no overbevist fra Gud at hun skulle dra til Jamaica som misjonaer. Det e egentlig veldig kult! At vi, som en gjeng ungdommmer rundt 20 aar kan reise rundt og oppfordre folk til misjon. Men eg har egentlig aldri tenkt over at eg e en misjonaer. Det e egentlig bare et uttrykk.. Alle kristne har en misjon, en oppgave. Eg oensker aa leve livet for Jesus samme kor eg e, i Norge, Colombia eller kor som helst. Kall meg misjonaer eller ka du vil. Men eg foeler at hvis eg blir kalt misjonaer e det et skille mellom meg og de som ikkje blir kalt det. Eg vet at eg e bare en 20 aar gammel gutt som har faatt se Guds kjaerlighet til meg og oensker aa dele den med andre. Eg e ikkje noe mer spesiell enn kem som helst andre i denne verden.. Alle kan vaere misjonaer! Guds kjaerlighet e for alle, alle har unike gaver Gud har gitt oss. Det gjelder bare aa legge livet i Guds hender, mer og mer for hver dag.

Siste uken jobbet vi litt med en menighet her borte(gatemoete, menighetsmoeter osv) og hadde litt program for barn. Det var kjekt! Men hoeydepunktet var nok fredag kveld naar vi var invitert til et universitet for aa snakke om kultur og Gud. Mange studenter samlet seg i et auditorium, og vi presenterte landene vaare med forskjellige innslag, quiz og diverse. Saa gikk vi over til aa fortelle om koffor vi e i Colombia, ka Gud har gjort i vaare liv. Vi viste en video, og eg og en jente i teamet hadde vitnesbyrd om ka Gud har gjort i vaare liv. Det var en herlig stund, etterpaa fortalte mange i salen om kor viktig det hadde vaert at vi kom og at de no va klar for aa ta nye steg med Gud og fortelle andre om Han. Det va saa kult! Det e saa mye haap i verden, naar vi velger aa se til Gud istedenfor oss sjoel. Naar vi velger aa elske Gud hoeyere enn oss sjoel og de rundt oss som oss sjoel. Ellers har vi gaatt litt rundt i gatene her og delt ut broed og vann til de hjemloese.. Det e og veldig godt, aa kunne velsigne de som trenger det mest.

No skal vi ha 4 dager der vi skal jobbe med barn sammen med Compassion International, og etter det har vi tre fridager foer vi reiser hjem. Vil virkelig staa paa de siste dagene her, og gleder meg veldig til fridagene vaare og. Blir fint.. E skikkelig takknemlig for alt vi har faatt oppleve her i Colombia, det blir nesten litt trist aa reise hjem. Men blir godt aa se folk igjen hjemme og:) Sees snart! Gud velsigne daakke alle.


Vegard