Eeey!
NO e det lenge siden sist. Siden sist har eg komt hjem fra Colombia, blitt ferdig på DTS, hatt en lang sommerferie med bl.a. Kenyatur, UL, Gofest, Musekonsert og masse jobbing.. Og begynt på SOE(School Of Evangelism) i Skien! Det e en annen skole som Ungdom i Oppdrag driver her borte.. og det e ganske knall. MEN!
Fra no av kommer ikkje denne bloggen til å være i bruk lenger. Min gode venn og dataekspert Helge Haugland, som eg for øvrig gikk på DTS med, har laget en nettside som heter www.ownyield.com . Der kommer han, eg, og to andre fra DTsen min i fjor, Helge og Jonas, til å skrive innlegg om ka som skjer med oss i livet der vi e. Helge e sivilarbeider i Salem i Bergen, Jonas går School Of Biblical Studies i Montana i USA, og Morten jobber med YWAM i Derby i England. Det kommer sikkert MASSE bra der! Så følg med, følg med:) Eg kommer faktisk til å legge ut mitt første innlegg der no, så sjekk ut
www.ownyield.com!!
See you there:) (Det blir forresten på engelsk, men håper det går bra)
Vegard
tirsdag 12. oktober 2010
søndag 9. mai 2010
Mhm:)
Hola!
Lenge siden sist no.. Eller, foeles ikkje saann. Tiden gaar ee-normt fort her borte. I dag e det en uke og en dag til vi reiser, det e ganske saa sjukt egentlig. Nesten to maaneder har gaatt som en vind. Anyways, det har skjedd masse bra siden sist eg skreiv nokke her. Litt oppdateringer:
For det foerste blir Gud bare bedre og bedre. Midt i alt det eg kan gjoere, alle andakter eg kan ha, alle sanger eg kan spille paa gitar og alle hull eg kan grave for Gud e det viktigste at eg faar se mer av Han hele tiden. Det e helt herlig.
Uken vi hadde med universitetsarbeid var veldig bra synes eg. Vi jobbet med en gruppe som heter ESUNIC, som e YWAM Cartagena sitt universitetsarbeid. Vi besoekte 5-6 forskjellige universiteter. Paa noen universiteter hadde vi ikkje lov til aa ha noe program, saa vi gikk rundt og bad for universitetet og snakket med fol vi moette. Paa noen universiteter fikk vi lov aa ha et lite program, saa vi samlet oss en plass med masse studenter, f.eks kantinen, saa ropte vi litt rundt for aa faa oppmerksomheten til folk, og saa hadde vi et lite program for de som samlet seg rundt. Vi hadde ikkje lov aa snakke om Jesus, saa programmet handlet stort sett om kultur. Etterpaa aapnet vi opp for spoersmaal, og vi gikk rundt og snakket med de studentene som satt der. De lurer saaklart paa ka en nordmann gjoer i Colombia, saa dermed var doeren aapnet for aa snakke om Gud. Fikk to-tre veldig gode samtaler. Eg liker det saa godt! Etter en maaned med barneministry og spoerre unger om ka de heter og kor gamle de e va det veldig godt aa ha en "normal", god samtale om livet og Gud.
I helgen reiste vi 7 timer med buss til en plass som heter Montelibano, litt lenger inne i Colombia. Der jobbet vi med en ganse stor menighet. Vi bodde hjemme hos to kristne familier, ble skikkelig godt tatt imot.. Gjestfriheten, maten, alt. Skikkelig herlig:) Noe spesielt i Montelibano va at alle der kalte oss misjonaerer. Vi va i kirken i helgen for aa utfordre de til misjon, og i loepet av helgen saa vi mange som tok nye steg i troen og oensket aa legge livet i Guds hender. En dame sa og at paa grunn av oss og vaar unge alder va hun no overbevist fra Gud at hun skulle dra til Jamaica som misjonaer. Det e egentlig veldig kult! At vi, som en gjeng ungdommmer rundt 20 aar kan reise rundt og oppfordre folk til misjon. Men eg har egentlig aldri tenkt over at eg e en misjonaer. Det e egentlig bare et uttrykk.. Alle kristne har en misjon, en oppgave. Eg oensker aa leve livet for Jesus samme kor eg e, i Norge, Colombia eller kor som helst. Kall meg misjonaer eller ka du vil. Men eg foeler at hvis eg blir kalt misjonaer e det et skille mellom meg og de som ikkje blir kalt det. Eg vet at eg e bare en 20 aar gammel gutt som har faatt se Guds kjaerlighet til meg og oensker aa dele den med andre. Eg e ikkje noe mer spesiell enn kem som helst andre i denne verden.. Alle kan vaere misjonaer! Guds kjaerlighet e for alle, alle har unike gaver Gud har gitt oss. Det gjelder bare aa legge livet i Guds hender, mer og mer for hver dag.
Siste uken jobbet vi litt med en menighet her borte(gatemoete, menighetsmoeter osv) og hadde litt program for barn. Det var kjekt! Men hoeydepunktet var nok fredag kveld naar vi var invitert til et universitet for aa snakke om kultur og Gud. Mange studenter samlet seg i et auditorium, og vi presenterte landene vaare med forskjellige innslag, quiz og diverse. Saa gikk vi over til aa fortelle om koffor vi e i Colombia, ka Gud har gjort i vaare liv. Vi viste en video, og eg og en jente i teamet hadde vitnesbyrd om ka Gud har gjort i vaare liv. Det var en herlig stund, etterpaa fortalte mange i salen om kor viktig det hadde vaert at vi kom og at de no va klar for aa ta nye steg med Gud og fortelle andre om Han. Det va saa kult! Det e saa mye haap i verden, naar vi velger aa se til Gud istedenfor oss sjoel. Naar vi velger aa elske Gud hoeyere enn oss sjoel og de rundt oss som oss sjoel. Ellers har vi gaatt litt rundt i gatene her og delt ut broed og vann til de hjemloese.. Det e og veldig godt, aa kunne velsigne de som trenger det mest.
No skal vi ha 4 dager der vi skal jobbe med barn sammen med Compassion International, og etter det har vi tre fridager foer vi reiser hjem. Vil virkelig staa paa de siste dagene her, og gleder meg veldig til fridagene vaare og. Blir fint.. E skikkelig takknemlig for alt vi har faatt oppleve her i Colombia, det blir nesten litt trist aa reise hjem. Men blir godt aa se folk igjen hjemme og:) Sees snart! Gud velsigne daakke alle.
Vegard
Lenge siden sist no.. Eller, foeles ikkje saann. Tiden gaar ee-normt fort her borte. I dag e det en uke og en dag til vi reiser, det e ganske saa sjukt egentlig. Nesten to maaneder har gaatt som en vind. Anyways, det har skjedd masse bra siden sist eg skreiv nokke her. Litt oppdateringer:
For det foerste blir Gud bare bedre og bedre. Midt i alt det eg kan gjoere, alle andakter eg kan ha, alle sanger eg kan spille paa gitar og alle hull eg kan grave for Gud e det viktigste at eg faar se mer av Han hele tiden. Det e helt herlig.
Uken vi hadde med universitetsarbeid var veldig bra synes eg. Vi jobbet med en gruppe som heter ESUNIC, som e YWAM Cartagena sitt universitetsarbeid. Vi besoekte 5-6 forskjellige universiteter. Paa noen universiteter hadde vi ikkje lov til aa ha noe program, saa vi gikk rundt og bad for universitetet og snakket med fol vi moette. Paa noen universiteter fikk vi lov aa ha et lite program, saa vi samlet oss en plass med masse studenter, f.eks kantinen, saa ropte vi litt rundt for aa faa oppmerksomheten til folk, og saa hadde vi et lite program for de som samlet seg rundt. Vi hadde ikkje lov aa snakke om Jesus, saa programmet handlet stort sett om kultur. Etterpaa aapnet vi opp for spoersmaal, og vi gikk rundt og snakket med de studentene som satt der. De lurer saaklart paa ka en nordmann gjoer i Colombia, saa dermed var doeren aapnet for aa snakke om Gud. Fikk to-tre veldig gode samtaler. Eg liker det saa godt! Etter en maaned med barneministry og spoerre unger om ka de heter og kor gamle de e va det veldig godt aa ha en "normal", god samtale om livet og Gud.
I helgen reiste vi 7 timer med buss til en plass som heter Montelibano, litt lenger inne i Colombia. Der jobbet vi med en ganse stor menighet. Vi bodde hjemme hos to kristne familier, ble skikkelig godt tatt imot.. Gjestfriheten, maten, alt. Skikkelig herlig:) Noe spesielt i Montelibano va at alle der kalte oss misjonaerer. Vi va i kirken i helgen for aa utfordre de til misjon, og i loepet av helgen saa vi mange som tok nye steg i troen og oensket aa legge livet i Guds hender. En dame sa og at paa grunn av oss og vaar unge alder va hun no overbevist fra Gud at hun skulle dra til Jamaica som misjonaer. Det e egentlig veldig kult! At vi, som en gjeng ungdommmer rundt 20 aar kan reise rundt og oppfordre folk til misjon. Men eg har egentlig aldri tenkt over at eg e en misjonaer. Det e egentlig bare et uttrykk.. Alle kristne har en misjon, en oppgave. Eg oensker aa leve livet for Jesus samme kor eg e, i Norge, Colombia eller kor som helst. Kall meg misjonaer eller ka du vil. Men eg foeler at hvis eg blir kalt misjonaer e det et skille mellom meg og de som ikkje blir kalt det. Eg vet at eg e bare en 20 aar gammel gutt som har faatt se Guds kjaerlighet til meg og oensker aa dele den med andre. Eg e ikkje noe mer spesiell enn kem som helst andre i denne verden.. Alle kan vaere misjonaer! Guds kjaerlighet e for alle, alle har unike gaver Gud har gitt oss. Det gjelder bare aa legge livet i Guds hender, mer og mer for hver dag.
Siste uken jobbet vi litt med en menighet her borte(gatemoete, menighetsmoeter osv) og hadde litt program for barn. Det var kjekt! Men hoeydepunktet var nok fredag kveld naar vi var invitert til et universitet for aa snakke om kultur og Gud. Mange studenter samlet seg i et auditorium, og vi presenterte landene vaare med forskjellige innslag, quiz og diverse. Saa gikk vi over til aa fortelle om koffor vi e i Colombia, ka Gud har gjort i vaare liv. Vi viste en video, og eg og en jente i teamet hadde vitnesbyrd om ka Gud har gjort i vaare liv. Det var en herlig stund, etterpaa fortalte mange i salen om kor viktig det hadde vaert at vi kom og at de no va klar for aa ta nye steg med Gud og fortelle andre om Han. Det va saa kult! Det e saa mye haap i verden, naar vi velger aa se til Gud istedenfor oss sjoel. Naar vi velger aa elske Gud hoeyere enn oss sjoel og de rundt oss som oss sjoel. Ellers har vi gaatt litt rundt i gatene her og delt ut broed og vann til de hjemloese.. Det e og veldig godt, aa kunne velsigne de som trenger det mest.
No skal vi ha 4 dager der vi skal jobbe med barn sammen med Compassion International, og etter det har vi tre fridager foer vi reiser hjem. Vil virkelig staa paa de siste dagene her, og gleder meg veldig til fridagene vaare og. Blir fint.. E skikkelig takknemlig for alt vi har faatt oppleve her i Colombia, det blir nesten litt trist aa reise hjem. Men blir godt aa se folk igjen hjemme og:) Sees snart! Gud velsigne daakke alle.
Vegard
fredag 23. april 2010
Allright! Her e et bilde fra en fridag vi hadde paa Bocachica. Dette e meg, Gunhild, Ruben og Katharina som stakk og hoppa fra en klippe ut i Karibisk farvann. Ganske greit:)
Men...Det e ikkje bare fri. Som du ser e det steinhard jobbing paa gang. Dette e fra bygningsarbeid paa Bocachica. (Gravde egentlig ut hele det hullet med en teskjei, men maatte ha med maskin paa bildet, det saa visstnok bedre ut).
Her e et bilde fra foerste uken i Barranquilla. Hehe, litt typisk misjonaer/outreachbilde, men kjekt aa ha med. Var med disse ungene i fire dager, ble litt glad i noen av de egentlig..
Verdens beste outreachteam! Oppe fra venstre: Ruben(Brasil), Magnus(Norge), Vegard(Norge), Marit(Norge), Marcea(USA), Gunhild(Norge), Katharina(Tyskland).
Dette e fra gamlebyen i Cartagana, byen vi e i mesteparten av tiden. Hadde noen gatemoeter inni her en plass..
Bocachica!
Hola Muchachos! Como estan? Espero que esten bien. Yo? Estoy muy bien. La vida en Colombia es la mejor! Dios es bueno.. Colombia es mucho mas caliente que Noruega. Esta caliente todo el tiempo, yo necessito no jersey o pantalones, solo en la iglesia. Chevere! Esta muy bacano.
Dette skrev eg faktisk nesten på egenhånd, fikk bare hjelp til noen småting. Vet ikkje om det e 100% riktig grammatisk, men flere spansktalende forstod det i hvert fall. Så eg e fornøyd:) Bare for å vise at eg faktisk lærer litt spansk her borte. Hvis du vil vite ka det betyr får du spørre en som habla español.
Nettopp komt tilbake fra Bocachica, sitter i Cartagena no. Har hatt to veldig bra uker! Vi bodde paa en YWAM-base paa Bocachica som var ganske nydelig.. Masse bra folk, fin plass og vi gjorde mye bra. Basen jobber med mye forskjellig, blant annet et sponsorprogram for barn saa de kan gaa paa skole, en helsestasjon og mye annet.
Vi hadde det veldig bra, men det e ikkje alle som har det bra paa Bocachica.. Av en befolkning paa 12 000 e 6 000 av de barn, altsaa halvparten, og bare 700 av de gaar paa skole. Det e ikkje uvanlig med unge foreldre, at barn bor flere plasser, at foreldrene slaar barna eller at de rett og slett ikkje bryr seg om de. Ganske uvirkelig fra det eg e vant til i Norge liksom.. Men vi var med paa mye bra arbeid der. Vi jobbet en god del med barn, mye med konstruksjon og litt andre ting. Vi hjalp basen med aa legge grunnmuren til en ny bygning de skal bygge der, det var goey. Fint aa bruke kroppen til Guds aere:) Litt spesielt aa jobbe i 35 grader med solen over hodet ditt og en t-skjorte som e gjennomvaat av svette(bokstavelig talt), men det var en skikkelig bra opplevelse.
Vi hadde og en dag der vi besoekte et "gamlehjem"(folk mellom 50 og 95 aar). Det var skikkelig herlig! Foerst hadde vi et morsomt drama for de, saa dansa vi en afrikansk dans med de. Saa herlig! Ikkje hatt det saa goey paa lenge. Etterpaa delte vi evangeliet med de gjennom drama og vitnesbyrd, og de ba for oss og vi for de. Skikkelig fin stund!
Vi hadde og en del fritid der borte, saa fikk mye tid til aa lese i Bibelen og andre boeker, hoere paa musikk og slappe av. Hadde noen fridager og, saa vi stakk paa stranden og hoppa fra en klippe. Helt konge. Foeler meg skikkelig velsigna.. Det e litt spesielt aa vaere over halvveis i outreach, merker litt at Norge naermer seg igjen. Men vil ha fullt fokus paa de neste ukene og ka Gud har for oss her borte, tror det blir skikkelig bra! Skal jobbe med universitet i Cartagena den neste uken, blir spennende.
Slenger og med noen bilder, bare for aa bevise at vi faktisk gjoer noe her borte.
Blessings to you all in Norway!
Vegard:)
Dette skrev eg faktisk nesten på egenhånd, fikk bare hjelp til noen småting. Vet ikkje om det e 100% riktig grammatisk, men flere spansktalende forstod det i hvert fall. Så eg e fornøyd:) Bare for å vise at eg faktisk lærer litt spansk her borte. Hvis du vil vite ka det betyr får du spørre en som habla español.
Nettopp komt tilbake fra Bocachica, sitter i Cartagena no. Har hatt to veldig bra uker! Vi bodde paa en YWAM-base paa Bocachica som var ganske nydelig.. Masse bra folk, fin plass og vi gjorde mye bra. Basen jobber med mye forskjellig, blant annet et sponsorprogram for barn saa de kan gaa paa skole, en helsestasjon og mye annet.
Vi hadde det veldig bra, men det e ikkje alle som har det bra paa Bocachica.. Av en befolkning paa 12 000 e 6 000 av de barn, altsaa halvparten, og bare 700 av de gaar paa skole. Det e ikkje uvanlig med unge foreldre, at barn bor flere plasser, at foreldrene slaar barna eller at de rett og slett ikkje bryr seg om de. Ganske uvirkelig fra det eg e vant til i Norge liksom.. Men vi var med paa mye bra arbeid der. Vi jobbet en god del med barn, mye med konstruksjon og litt andre ting. Vi hjalp basen med aa legge grunnmuren til en ny bygning de skal bygge der, det var goey. Fint aa bruke kroppen til Guds aere:) Litt spesielt aa jobbe i 35 grader med solen over hodet ditt og en t-skjorte som e gjennomvaat av svette(bokstavelig talt), men det var en skikkelig bra opplevelse.
Vi hadde og en dag der vi besoekte et "gamlehjem"(folk mellom 50 og 95 aar). Det var skikkelig herlig! Foerst hadde vi et morsomt drama for de, saa dansa vi en afrikansk dans med de. Saa herlig! Ikkje hatt det saa goey paa lenge. Etterpaa delte vi evangeliet med de gjennom drama og vitnesbyrd, og de ba for oss og vi for de. Skikkelig fin stund!
Vi hadde og en del fritid der borte, saa fikk mye tid til aa lese i Bibelen og andre boeker, hoere paa musikk og slappe av. Hadde noen fridager og, saa vi stakk paa stranden og hoppa fra en klippe. Helt konge. Foeler meg skikkelig velsigna.. Det e litt spesielt aa vaere over halvveis i outreach, merker litt at Norge naermer seg igjen. Men vil ha fullt fokus paa de neste ukene og ka Gud har for oss her borte, tror det blir skikkelig bra! Skal jobbe med universitet i Cartagena den neste uken, blir spennende.
Slenger og med noen bilder, bare for aa bevise at vi faktisk gjoer noe her borte.
Blessings to you all in Norway!
Vegard:)
søndag 11. april 2010
Endelig update!
Hey folkens!
Sitter paa internettkafe i Cartagena.. har ikkje saa mye tid, men skal proeve aa skrive litt om ka som skjer her borte. det e ikkje saa myer tilgang til internett de plassene vi bor, og kommer til aa vaere uten internett i 12 dager no, saa det blir liksom ikkje saa mye updates. men daakke faar leve med det:)
Den andre uken paa outreach var vi paa YWAM(Ungdom i Oppdrag paa norsk)-basen her i Cartagena. Vi moette en del av de som gaar paa DTS her og mange andre kjekke folk. Veldig goey aa moete nye folk, og de e veldig aapne her i latinamerika. Et lite problem e at mesteparten ikkje snakker engelsk, men det e jo en utfordring til meg i aa laere aa snakke spansk. Saa det e kult. Vi var med de og hadde gatemoeter hver kveld, det var interessant. Det var ikkje saa mye "rett frem-Jesus-elsker-deg" med tale og drama og saant, men mer relasjonsbyggende moeter. Vi fremfoerte noen drama, eg var med en gjeng som fremfoerte en linedance(jadda!) og vi gjorde mye annet bra. Saa det var kult!
Denne uken har vi bodd paa en YWAM-barneskole i et fattig og smaakriminelt nabolag i byen her. Det e ikkje som barneskoler i Norge akkurat.. Den hadde piggtraad og glassbiter paa de meterhoeye murene rundt for aa hindre folk aa komme inn, og hvis vi hadde aerend utenfor skoleomraadet maatte vi ha med oss noen lokale, ellers var vi i fare for aa bli ranet eller noe. Men ihvertfall gikk det veldig bra, vi hadde det veldig fint. Vi var med paa aa jobbe med barn, i dag hadde vi en gudstjeneste i en baptistkirke her og mye forskjellig. Det som gjorde mest inntrykk var nok noe vi gjorde paa torsdag. YWAM i Cartagena jobber sammen med regjeringen i Colombia om et "gjengprogram", for aa faa gjengmedlemmer i "daarlige bydeler" ut av volden. Saa vi fikk politieskorte til en plass der vi moette noen gjengmedlemmer(alt var organisert og passet paa av folk selvfoelgelig), og vi presenterte evangeliet for de og snakket med de. De var saa aapne, hadde droemmer for livet og forstod mer at Gud elsket de. Kult ass!
I morgen stikker vi til en oey som heter Tierra Bomba, en plass der som heter Boca Chica. Vet ikkje helt ka vi skal gjoere der, men daakke faar rapport etterpaa:)
Ellers e alt fint med meg og teamet! Vi koser oss, og merker at Gud e med oss i det vi gjoer. Saa takknemlig til Han for at eg faar vaere her borte og oppleve alt dette. Herlig!
Takk for all forboenn osv. Keep praying;) Og sorry for alle mulige skrivefeil i dette innlegget, ha ikkje tid aa se gjennom det;) Kommenter gjerne! Kjekt aa hoere hjemmefra.
Vegard
Sitter paa internettkafe i Cartagena.. har ikkje saa mye tid, men skal proeve aa skrive litt om ka som skjer her borte. det e ikkje saa myer tilgang til internett de plassene vi bor, og kommer til aa vaere uten internett i 12 dager no, saa det blir liksom ikkje saa mye updates. men daakke faar leve med det:)
Den andre uken paa outreach var vi paa YWAM(Ungdom i Oppdrag paa norsk)-basen her i Cartagena. Vi moette en del av de som gaar paa DTS her og mange andre kjekke folk. Veldig goey aa moete nye folk, og de e veldig aapne her i latinamerika. Et lite problem e at mesteparten ikkje snakker engelsk, men det e jo en utfordring til meg i aa laere aa snakke spansk. Saa det e kult. Vi var med de og hadde gatemoeter hver kveld, det var interessant. Det var ikkje saa mye "rett frem-Jesus-elsker-deg" med tale og drama og saant, men mer relasjonsbyggende moeter. Vi fremfoerte noen drama, eg var med en gjeng som fremfoerte en linedance(jadda!) og vi gjorde mye annet bra. Saa det var kult!
Denne uken har vi bodd paa en YWAM-barneskole i et fattig og smaakriminelt nabolag i byen her. Det e ikkje som barneskoler i Norge akkurat.. Den hadde piggtraad og glassbiter paa de meterhoeye murene rundt for aa hindre folk aa komme inn, og hvis vi hadde aerend utenfor skoleomraadet maatte vi ha med oss noen lokale, ellers var vi i fare for aa bli ranet eller noe. Men ihvertfall gikk det veldig bra, vi hadde det veldig fint. Vi var med paa aa jobbe med barn, i dag hadde vi en gudstjeneste i en baptistkirke her og mye forskjellig. Det som gjorde mest inntrykk var nok noe vi gjorde paa torsdag. YWAM i Cartagena jobber sammen med regjeringen i Colombia om et "gjengprogram", for aa faa gjengmedlemmer i "daarlige bydeler" ut av volden. Saa vi fikk politieskorte til en plass der vi moette noen gjengmedlemmer(alt var organisert og passet paa av folk selvfoelgelig), og vi presenterte evangeliet for de og snakket med de. De var saa aapne, hadde droemmer for livet og forstod mer at Gud elsket de. Kult ass!
I morgen stikker vi til en oey som heter Tierra Bomba, en plass der som heter Boca Chica. Vet ikkje helt ka vi skal gjoere der, men daakke faar rapport etterpaa:)
Ellers e alt fint med meg og teamet! Vi koser oss, og merker at Gud e med oss i det vi gjoer. Saa takknemlig til Han for at eg faar vaere her borte og oppleve alt dette. Herlig!
Takk for all forboenn osv. Keep praying;) Og sorry for alle mulige skrivefeil i dette innlegget, ha ikkje tid aa se gjennom det;) Kommenter gjerne! Kjekt aa hoere hjemmefra.
Vegard
torsdag 25. mars 2010
Colombia!
Hola!
No e eg i Colombia! Soete saker:) Dette blir ikkje et langt innlegg, men skal bare skrive litt for aa fortelle at eg har det bra og saann.
Hadde en laaaang reise med masse fly og venting. Og lite soving. Naar eg la meg her tirsdag kveld fant eg ut at eg hadde sovet ca 4 timer av 66 mulige, fra soendag morgen til tirsdag kveld + tidssone. Var litt troett, men en lang natts soevn fiksa jetlaget og det meste, saa no e det bra:)
Varmen her e ganske intens.. Ihvertfall i forhold til Norge. Naar vi kom til Cartagena var det ca 35 grader! Litt av en forskjell.. I tillegg e det veldig hoey luftfuktighet her, saa du svetter bare du beveger deg fra soverommet til stuen. Tar litt tilvenning, men skal gaa fint etterhvert:) Ellers e det veldig hyggelige folk her! Ting e jo veldig annerledes, men eg syns det e kult. Folk gaar forbi i gatene og selger frukt og bussene her e ikkje like organiserte som i Norge. For ikkje aa snakke om trafikken! Ajajaj.. Men don't worry anyone, det gaar nok fint:)
I gaar hadde vi en fridag for aa komme litt in i kulturen og spraaket her og hvile litt, det var bra. E forresten i byen Barranquilla no, to timer fra Cartagena. Vi bor hos en pastor og hans kone, og de tok oss med til stranden. Saa no kan eg faktisk si at eg har badet i Karibien:) Ganske greit. Det e digg aa ha fri og bade, men gleder meg og veldig til aa komme i gang med aa gjoere ting. No om en time skal vi paa en skole for ikkje-kristne barn og ha et opplegg paa to timer. Det blir masse leking og goey, og vi skal ha to drama og forklare de med andakt/vitnesbyrd. Seinere i dag skal vi og ha gatemoete, det blir spennende! Skal gjoere masse i loepet av de neste dagene.
Takk for all forboenn og saant, det trengs og virker:)
Hasta luego!
Vegard;)
No e eg i Colombia! Soete saker:) Dette blir ikkje et langt innlegg, men skal bare skrive litt for aa fortelle at eg har det bra og saann.
Hadde en laaaang reise med masse fly og venting. Og lite soving. Naar eg la meg her tirsdag kveld fant eg ut at eg hadde sovet ca 4 timer av 66 mulige, fra soendag morgen til tirsdag kveld + tidssone. Var litt troett, men en lang natts soevn fiksa jetlaget og det meste, saa no e det bra:)
Varmen her e ganske intens.. Ihvertfall i forhold til Norge. Naar vi kom til Cartagena var det ca 35 grader! Litt av en forskjell.. I tillegg e det veldig hoey luftfuktighet her, saa du svetter bare du beveger deg fra soverommet til stuen. Tar litt tilvenning, men skal gaa fint etterhvert:) Ellers e det veldig hyggelige folk her! Ting e jo veldig annerledes, men eg syns det e kult. Folk gaar forbi i gatene og selger frukt og bussene her e ikkje like organiserte som i Norge. For ikkje aa snakke om trafikken! Ajajaj.. Men don't worry anyone, det gaar nok fint:)
I gaar hadde vi en fridag for aa komme litt in i kulturen og spraaket her og hvile litt, det var bra. E forresten i byen Barranquilla no, to timer fra Cartagena. Vi bor hos en pastor og hans kone, og de tok oss med til stranden. Saa no kan eg faktisk si at eg har badet i Karibien:) Ganske greit. Det e digg aa ha fri og bade, men gleder meg og veldig til aa komme i gang med aa gjoere ting. No om en time skal vi paa en skole for ikkje-kristne barn og ha et opplegg paa to timer. Det blir masse leking og goey, og vi skal ha to drama og forklare de med andakt/vitnesbyrd. Seinere i dag skal vi og ha gatemoete, det blir spennende! Skal gjoere masse i loepet av de neste dagene.
Takk for all forboenn og saant, det trengs og virker:)
Hasta luego!
Vegard;)
fredag 19. mars 2010
Nærmer seg!
Hei folkens!
No nærmer det seg stygt avreise til Colombia altså.. Kjenner eg gleder meg masse! Men tenker ikkje så mye over det egentlig, tar det litt som det kommer. Det e sånn eg e egentlig, klarer ikkje helt å være en plass før eg faktisk e der. Veldig bra egentlig:)
Dagene her går bare så fort altså. Helt vanvittig. Siden sist innlegg har eg komt til Skien igjen fra ferie, hatt en knas teamuke på Kongsberg med Colombiateamet mitt der vi ble bedre kjent og gjorde oss klar for Colombia samtidig som vi traff masse bra folk og fikk gjort mye bra(ungdomsmøter, KRIK osv), og no e eg i slutten av den siste undervisningsuken her borte før vi reiser ut. Har hatt om penger og lederskap denne uken, ganske så interessant.
Penger e ihvertfall veldig interessant. Ikkje minst for oss i Norge, et av verdens rikeste land. Leser en bok for tiden av Shane Claiborne som heter "Den uimotståelige revolusjonen", anbefales på det sterkeste altså. Litt farlig å lese egentlig, blir så utfordra. Skal ikkje se bort fra at eg en dag bor på gaten hvis eg tar Bibelen på alvor altså..
Det e egentlig litt sjukt i den vestlige verden. Vi e under 20% av verdens befolkning og har 80% av verdens ressurser. Vi tenker ikkje på andre engang. Dette e tall som vi hører avogtil, og tenker at "jaja, det e for gale" også bryr vi oss ikkje mer om det. Vi VIL ikkje gi slipp på det vi har. Som en biskop sa en gang i tiden: "Da jeg matet de sultne, kalte de meg en helgen. Da jeg spurte hvorfor folk er sultne, kalte de meg en kommunist". Vi applauderer de som e med i hjelpeorganisasjoner og ofrer livet for de fattige. Men når vi ser på årsaken til at folk e fattige, nemlig oss sjøl, e det etellerannet inni oss som sier stopp. Stolthet kan det vel kalles. Frykt? for å havne i samme situasjon som de fattige.. Mangel på kjærlighet? Jesus sier vi skal elske vår neste. Ka skjer med det når tusenvis av folk dør daglig? Og kem feiler? Jo, vi kristne. Ka skjer med at f.eks. i Norge har vi en menighetshustetthet på sikkert ett hus per 100 innbyggere(Ok, kanskje litt drøyt, men vi har ihvertfall MANGE.), altså mer enn nok til alle ihvertfall de fleste plasser. Eg hører ikkje om og opplever ikkje mange menigheter som velger å bruke mer penger på de som ikkje har noe mat enn på vedlikehold av bygning og praktiske ting i menigheten. Koffor e det så lett å bruke flere titalls tusen til å renovere et kjøkken i et menighetshus når flere hundre tusen i verden mangler mat hver dag? Koffor går 90%(minst) av alle penger i menigheter IKKJE til våre brødre og søstre som trenger det mest? Ka skjer med nestekjærlighet? Ka skjer med meg, siden eg ikkje gjør det sjøl?
Det e masse å tenke på, og eg skal ikkje skrive ned alt no. Men les "Den uimotståelige revolusjonen", anbefalt. Og utfordring til både meg og deg; tenk over kordan vi bruker pengene våre. Eller, det e egentlig ikkje våre penger. Alt e en gave fra Gud, kordan skal vi då nekte Han å gi tilbake til Hans rike det vi har fått gratis? La ikkje dette bare være noe vi tenker over og tenker at "det burde vært gjort noe med, men...". La oss gjøre noe med det! Og det nytter ikkje å vente på alle andre, det e mitt og ditt ansvar.
No e det ca 34 timer til eg stikker. Blir spennende:) Skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men vet ikkje kor mye eg kommer til å klare det.. Men du kan følge med på bloggen til Colombiateamet mitt på www.ywamskien.wordpress.com. Vi skal prøve å oppdatere jevnlig der:) En annen ting e at teamet mitt har laget en bønnefolder med info om teamet, Colombia og mye annet knask. Hvis du vil ha den tilsendt på mail som pdf, kan du gi meg en beskjed så kan eg prøve å ordne det.(Skal prøve, kan ikkje love noe). Noen av dåkke får den i posten og:)
By the way, eg tar ikkje med meg mobil til Colombia. Så lite vits i å sende zmz eller ringe, send heller en mail eller kommenter på bloggen:) Og please, gjør det! Kommenter på bloggen! Det e veldig gøy for meg å høre litt hjemmefra når eg e i Colombia og:)
Guds velsignelse!
Vegard:)
No e det ca 34 timer til eg stikker. Blir spennende:) Skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men vet ikkje kor mye eg kommer til å klare det.. Men du kan følge med på bloggen til Colombiateamet mitt på www.ywamskien.wordpress.com. Vi skal prøve å oppdatere jevnlig der:) En annen ting e at teamet mitt har laget en bønnefolder med info om teamet, Colombia og mye annet knask. Hvis du vil ha den tilsendt på mail som pdf, kan du gi meg en beskjed så kan eg prøve å ordne det.(Skal prøve, kan ikkje love noe). Noen av dåkke får den i posten og:)
By the way, eg tar ikkje med meg mobil til Colombia. Så lite vits i å sende zmz eller ringe, send heller en mail eller kommenter på bloggen:) Og please, gjør det! Kommenter på bloggen! Det e veldig gøy for meg å høre litt hjemmefra når eg e i Colombia og:)
Guds velsignelse!
Vegard:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
