På DTS i Skien!

Nye ting skjer!

2010-10-12T12:00:00.000-07:00

Eeey!

NO e det lenge siden sist. Siden sist har eg komt hjem fra Colombia, blitt ferdig på DTS, hatt en lang sommerferie med bl.a. Kenyatur, UL, Gofest, Musekonsert og masse jobbing.. Og begynt på SOE(School Of Evangelism) i Skien! Det e en annen skole som Ungdom i Oppdrag driver her borte.. og det e ganske knall. MEN!

Fra no av kommer ikkje denne bloggen til å være i bruk lenger. Min gode venn og dataekspert Helge Haugland, som eg for øvrig gikk på DTS med, har laget en nettside som heter www.ownyield.com . Der kommer han, eg, og to andre fra DTsen min i fjor, Helge og Jonas, til å skrive innlegg om ka som skjer med oss i livet der vi e. Helge e sivilarbeider i Salem i Bergen, Jonas går School Of Biblical Studies i Montana i USA, og Morten jobber med YWAM i Derby i England. Det kommer sikkert MASSE bra der! Så følg med, følg med:) Eg kommer faktisk til å legge ut mitt første innlegg der no, så sjekk ut

www.ownyield.com!!

See you there:) (Det blir forresten på engelsk, men håper det går bra)

Vegard

Mhm:)

2010-05-09T08:56:00.000-07:00

Hola!

Lenge siden sist no.. Eller, foeles ikkje saann. Tiden gaar ee-normt fort her borte. I dag e det en uke og en dag til vi reiser, det e ganske saa sjukt egentlig. Nesten to maaneder har gaatt som en vind. Anyways, det har skjedd masse bra siden sist eg skreiv nokke her. Litt oppdateringer:

For det foerste blir Gud bare bedre og bedre. Midt i alt det eg kan gjoere, alle andakter eg kan ha, alle sanger eg kan spille paa gitar og alle hull eg kan grave for Gud e det viktigste at eg faar se mer av Han hele tiden. Det e helt herlig.

Uken vi hadde med universitetsarbeid var veldig bra synes eg. Vi jobbet med en gruppe som heter ESUNIC, som e YWAM Cartagena sitt universitetsarbeid. Vi besoekte 5-6 forskjellige universiteter. Paa noen universiteter hadde vi ikkje lov til aa ha noe program, saa vi gikk rundt og bad for universitetet og snakket med fol vi moette. Paa noen universiteter fikk vi lov aa ha et lite program, saa vi samlet oss en plass med masse studenter, f.eks kantinen, saa ropte vi litt rundt for aa faa oppmerksomheten til folk, og saa hadde vi et lite program for de som samlet seg rundt. Vi hadde ikkje lov aa snakke om Jesus, saa programmet handlet stort sett om kultur. Etterpaa aapnet vi opp for spoersmaal, og vi gikk rundt og snakket med de studentene som satt der. De lurer saaklart paa ka en nordmann gjoer i Colombia, saa dermed var doeren aapnet for aa snakke om Gud. Fikk to-tre veldig gode samtaler. Eg liker det saa godt! Etter en maaned med barneministry og spoerre unger om ka de heter og kor gamle de e va det veldig godt aa ha en "normal", god samtale om livet og Gud.

I helgen reiste vi 7 timer med buss til en plass som heter Montelibano, litt lenger inne i Colombia. Der jobbet vi med en ganse stor menighet. Vi bodde hjemme hos to kristne familier, ble skikkelig godt tatt imot.. Gjestfriheten, maten, alt. Skikkelig herlig:) Noe spesielt i Montelibano va at alle der kalte oss misjonaerer. Vi va i kirken i helgen for aa utfordre de til misjon, og i loepet av helgen saa vi mange som tok nye steg i troen og oensket aa legge livet i Guds hender. En dame sa og at paa grunn av oss og vaar unge alder va hun no overbevist fra Gud at hun skulle dra til Jamaica som misjonaer. Det e egentlig veldig kult! At vi, som en gjeng ungdommmer rundt 20 aar kan reise rundt og oppfordre folk til misjon. Men eg har egentlig aldri tenkt over at eg e en misjonaer. Det e egentlig bare et uttrykk.. Alle kristne har en misjon, en oppgave. Eg oensker aa leve livet for Jesus samme kor eg e, i Norge, Colombia eller kor som helst. Kall meg misjonaer eller ka du vil. Men eg foeler at hvis eg blir kalt misjonaer e det et skille mellom meg og de som ikkje blir kalt det. Eg vet at eg e bare en 20 aar gammel gutt som har faatt se Guds kjaerlighet til meg og oensker aa dele den med andre. Eg e ikkje noe mer spesiell enn kem som helst andre i denne verden.. Alle kan vaere misjonaer! Guds kjaerlighet e for alle, alle har unike gaver Gud har gitt oss. Det gjelder bare aa legge livet i Guds hender, mer og mer for hver dag.

Siste uken jobbet vi litt med en menighet her borte(gatemoete, menighetsmoeter osv) og hadde litt program for barn. Det var kjekt! Men hoeydepunktet var nok fredag kveld naar vi var invitert til et universitet for aa snakke om kultur og Gud. Mange studenter samlet seg i et auditorium, og vi presenterte landene vaare med forskjellige innslag, quiz og diverse. Saa gikk vi over til aa fortelle om koffor vi e i Colombia, ka Gud har gjort i vaare liv. Vi viste en video, og eg og en jente i teamet hadde vitnesbyrd om ka Gud har gjort i vaare liv. Det var en herlig stund, etterpaa fortalte mange i salen om kor viktig det hadde vaert at vi kom og at de no va klar for aa ta nye steg med Gud og fortelle andre om Han. Det va saa kult! Det e saa mye haap i verden, naar vi velger aa se til Gud istedenfor oss sjoel. Naar vi velger aa elske Gud hoeyere enn oss sjoel og de rundt oss som oss sjoel. Ellers har vi gaatt litt rundt i gatene her og delt ut broed og vann til de hjemloese.. Det e og veldig godt, aa kunne velsigne de som trenger det mest.

No skal vi ha 4 dager der vi skal jobbe med barn sammen med Compassion International, og etter det har vi tre fridager foer vi reiser hjem. Vil virkelig staa paa de siste dagene her, og gleder meg veldig til fridagene vaare og. Blir fint.. E skikkelig takknemlig for alt vi har faatt oppleve her i Colombia, det blir nesten litt trist aa reise hjem. Men blir godt aa se folk igjen hjemme og:) Sees snart! Gud velsigne daakke alle.

Vegard

2010-04-23T17:17:00.000-07:00

Allright! Her e et bilde fra en fridag vi hadde paa Bocachica. Dette e meg, Gunhild, Ruben og Katharina som stakk og hoppa fra en klippe ut i Karibisk farvann. Ganske greit:)

Men...Det e ikkje bare fri. Som du ser e det steinhard jobbing paa gang. Dette e fra bygningsarbeid paa Bocachica. (Gravde egentlig ut hele det hullet med en teskjei, men maatte ha med maskin paa bildet, det saa visstnok bedre ut).

Her e et bilde fra foerste uken i Barranquilla. Hehe, litt typisk misjonaer/outreachbilde, men kjekt aa ha med. Var med disse ungene i fire dager, ble litt glad i noen av de egentlig..

Verdens beste outreachteam! Oppe fra venstre: Ruben(Brasil), Magnus(Norge), Vegard(Norge), Marit(Norge), Marcea(USA), Gunhild(Norge), Katharina(Tyskland).

Dette e fra gamlebyen i Cartagana, byen vi e i mesteparten av tiden. Hadde noen gatemoeter inni her en plass..

Bocachica!

2010-04-23T17:03:00.000-07:00

Hola Muchachos! Como estan? Espero que esten bien. Yo? Estoy muy bien. La vida en Colombia es la mejor! Dios es bueno.. Colombia es mucho mas caliente que Noruega. Esta caliente todo el tiempo, yo necessito no jersey o pantalones, solo en la iglesia. Chevere! Esta muy bacano.

Dette skrev eg faktisk nesten på egenhånd, fikk bare hjelp til noen småting. Vet ikkje om det e 100% riktig grammatisk, men flere spansktalende forstod det i hvert fall. Så eg e fornøyd:) Bare for å vise at eg faktisk lærer litt spansk her borte. Hvis du vil vite ka det betyr får du spørre en som habla español.

Nettopp komt tilbake fra Bocachica, sitter i Cartagena no. Har hatt to veldig bra uker! Vi bodde paa en YWAM-base paa Bocachica som var ganske nydelig.. Masse bra folk, fin plass og vi gjorde mye bra. Basen jobber med mye forskjellig, blant annet et sponsorprogram for barn saa de kan gaa paa skole, en helsestasjon og mye annet.

Vi hadde det veldig bra, men det e ikkje alle som har det bra paa Bocachica.. Av en befolkning paa 12 000 e 6 000 av de barn, altsaa halvparten, og bare 700 av de gaar paa skole. Det e ikkje uvanlig med unge foreldre, at barn bor flere plasser, at foreldrene slaar barna eller at de rett og slett ikkje bryr seg om de. Ganske uvirkelig fra det eg e vant til i Norge liksom.. Men vi var med paa mye bra arbeid der. Vi jobbet en god del med barn, mye med konstruksjon og litt andre ting. Vi hjalp basen med aa legge grunnmuren til en ny bygning de skal bygge der, det var goey. Fint aa bruke kroppen til Guds aere:) Litt spesielt aa jobbe i 35 grader med solen over hodet ditt og en t-skjorte som e gjennomvaat av svette(bokstavelig talt), men det var en skikkelig bra opplevelse.

Vi hadde og en dag der vi besoekte et "gamlehjem"(folk mellom 50 og 95 aar). Det var skikkelig herlig! Foerst hadde vi et morsomt drama for de, saa dansa vi en afrikansk dans med de. Saa herlig! Ikkje hatt det saa goey paa lenge. Etterpaa delte vi evangeliet med de gjennom drama og vitnesbyrd, og de ba for oss og vi for de. Skikkelig fin stund!

Vi hadde og en del fritid der borte, saa fikk mye tid til aa lese i Bibelen og andre boeker, hoere paa musikk og slappe av. Hadde noen fridager og, saa vi stakk paa stranden og hoppa fra en klippe. Helt konge. Foeler meg skikkelig velsigna.. Det e litt spesielt aa vaere over halvveis i outreach, merker litt at Norge naermer seg igjen. Men vil ha fullt fokus paa de neste ukene og ka Gud har for oss her borte, tror det blir skikkelig bra! Skal jobbe med universitet i Cartagena den neste uken, blir spennende.

Slenger og med noen bilder, bare for aa bevise at vi faktisk gjoer noe her borte.

Blessings to you all in Norway!

Vegard:)

Endelig update!

2010-04-11T16:04:00.000-07:00

Hey folkens!

Sitter paa internettkafe i Cartagena.. har ikkje saa mye tid, men skal proeve aa skrive litt om ka som skjer her borte. det e ikkje saa myer tilgang til internett de plassene vi bor, og kommer til aa vaere uten internett i 12 dager no, saa det blir liksom ikkje saa mye updates. men daakke faar leve med det:)

Den andre uken paa outreach var vi paa YWAM(Ungdom i Oppdrag paa norsk)-basen her i Cartagena. Vi moette en del av de som gaar paa DTS her og mange andre kjekke folk. Veldig goey aa moete nye folk, og de e veldig aapne her i latinamerika. Et lite problem e at mesteparten ikkje snakker engelsk, men det e jo en utfordring til meg i aa laere aa snakke spansk. Saa det e kult. Vi var med de og hadde gatemoeter hver kveld, det var interessant. Det var ikkje saa mye "rett frem-Jesus-elsker-deg" med tale og drama og saant, men mer relasjonsbyggende moeter. Vi fremfoerte noen drama, eg var med en gjeng som fremfoerte en linedance(jadda!) og vi gjorde mye annet bra. Saa det var kult!

Denne uken har vi bodd paa en YWAM-barneskole i et fattig og smaakriminelt nabolag i byen her. Det e ikkje som barneskoler i Norge akkurat.. Den hadde piggtraad og glassbiter paa de meterhoeye murene rundt for aa hindre folk aa komme inn, og hvis vi hadde aerend utenfor skoleomraadet maatte vi ha med oss noen lokale, ellers var vi i fare for aa bli ranet eller noe. Men ihvertfall gikk det veldig bra, vi hadde det veldig fint. Vi var med paa aa jobbe med barn, i dag hadde vi en gudstjeneste i en baptistkirke her og mye forskjellig. Det som gjorde mest inntrykk var nok noe vi gjorde paa torsdag. YWAM i Cartagena jobber sammen med regjeringen i Colombia om et "gjengprogram", for aa faa gjengmedlemmer i "daarlige bydeler" ut av volden. Saa vi fikk politieskorte til en plass der vi moette noen gjengmedlemmer(alt var organisert og passet paa av folk selvfoelgelig), og vi presenterte evangeliet for de og snakket med de. De var saa aapne, hadde droemmer for livet og forstod mer at Gud elsket de. Kult ass!

I morgen stikker vi til en oey som heter Tierra Bomba, en plass der som heter Boca Chica. Vet ikkje helt ka vi skal gjoere der, men daakke faar rapport etterpaa:)

Ellers e alt fint med meg og teamet! Vi koser oss, og merker at Gud e med oss i det vi gjoer. Saa takknemlig til Han for at eg faar vaere her borte og oppleve alt dette. Herlig!

Takk for all forboenn osv. Keep praying;) Og sorry for alle mulige skrivefeil i dette innlegget, ha ikkje tid aa se gjennom det;) Kommenter gjerne! Kjekt aa hoere hjemmefra.

Vegard

Colombia!

2010-03-25T05:46:00.000-07:00

Hola!

No e eg i Colombia! Soete saker:) Dette blir ikkje et langt innlegg, men skal bare skrive litt for aa fortelle at eg har det bra og saann.

Hadde en laaaang reise med masse fly og venting. Og lite soving. Naar eg la meg her tirsdag kveld fant eg ut at eg hadde sovet ca 4 timer av 66 mulige, fra soendag morgen til tirsdag kveld + tidssone. Var litt troett, men en lang natts soevn fiksa jetlaget og det meste, saa no e det bra:)

Varmen her e ganske intens.. Ihvertfall i forhold til Norge. Naar vi kom til Cartagena var det ca 35 grader! Litt av en forskjell.. I tillegg e det veldig hoey luftfuktighet her, saa du svetter bare du beveger deg fra soverommet til stuen. Tar litt tilvenning, men skal gaa fint etterhvert:) Ellers e det veldig hyggelige folk her! Ting e jo veldig annerledes, men eg syns det e kult. Folk gaar forbi i gatene og selger frukt og bussene her e ikkje like organiserte som i Norge. For ikkje aa snakke om trafikken! Ajajaj.. Men don't worry anyone, det gaar nok fint:)

I gaar hadde vi en fridag for aa komme litt in i kulturen og spraaket her og hvile litt, det var bra. E forresten i byen Barranquilla no, to timer fra Cartagena. Vi bor hos en pastor og hans kone, og de tok oss med til stranden. Saa no kan eg faktisk si at eg har badet i Karibien:) Ganske greit. Det e digg aa ha fri og bade, men gleder meg og veldig til aa komme i gang med aa gjoere ting. No om en time skal vi paa en skole for ikkje-kristne barn og ha et opplegg paa to timer. Det blir masse leking og goey, og vi skal ha to drama og forklare de med andakt/vitnesbyrd. Seinere i dag skal vi og ha gatemoete, det blir spennende! Skal gjoere masse i loepet av de neste dagene.

Takk for all forboenn og saant, det trengs og virker:)

Hasta luego!

Vegard;)

Nærmer seg!

2010-03-19T15:30:00.000-07:00

Hei folkens!

No nærmer det seg stygt avreise til Colombia altså.. Kjenner eg gleder meg masse! Men tenker ikkje så mye over det egentlig, tar det litt som det kommer. Det e sånn eg e egentlig, klarer ikkje helt å være en plass før eg faktisk e der. Veldig bra egentlig:)

Dagene her går bare så fort altså. Helt vanvittig. Siden sist innlegg har eg komt til Skien igjen fra ferie, hatt en knas teamuke på Kongsberg med Colombiateamet mitt der vi ble bedre kjent og gjorde oss klar for Colombia samtidig som vi traff masse bra folk og fikk gjort mye bra(ungdomsmøter, KRIK osv), og no e eg i slutten av den siste undervisningsuken her borte før vi reiser ut. Har hatt om penger og lederskap denne uken, ganske så interessant.

Penger e ihvertfall veldig interessant. Ikkje minst for oss i Norge, et av verdens rikeste land. Leser en bok for tiden av Shane Claiborne som heter "Den uimotståelige revolusjonen", anbefales på det sterkeste altså. Litt farlig å lese egentlig, blir så utfordra. Skal ikkje se bort fra at eg en dag bor på gaten hvis eg tar Bibelen på alvor altså..

Det e egentlig litt sjukt i den vestlige verden. Vi e under 20% av verdens befolkning og har 80% av verdens ressurser. Vi tenker ikkje på andre engang. Dette e tall som vi hører avogtil, og tenker at "jaja, det e for gale" også bryr vi oss ikkje mer om det. Vi VIL ikkje gi slipp på det vi har. Som en biskop sa en gang i tiden: "Da jeg matet de sultne, kalte de meg en helgen. Da jeg spurte hvorfor folk er sultne, kalte de meg en kommunist". Vi applauderer de som e med i hjelpeorganisasjoner og ofrer livet for de fattige. Men når vi ser på årsaken til at folk e fattige, nemlig oss sjøl, e det etellerannet inni oss som sier stopp. Stolthet kan det vel kalles. Frykt? for å havne i samme situasjon som de fattige.. Mangel på kjærlighet? Jesus sier vi skal elske vår neste. Ka skjer med det når tusenvis av folk dør daglig? Og kem feiler? Jo, vi kristne. Ka skjer med at f.eks. i Norge har vi en menighetshustetthet på sikkert ett hus per 100 innbyggere(Ok, kanskje litt drøyt, men vi har ihvertfall MANGE.), altså mer enn nok til alle ihvertfall de fleste plasser. Eg hører ikkje om og opplever ikkje mange menigheter som velger å bruke mer penger på de som ikkje har noe mat enn på vedlikehold av bygning og praktiske ting i menigheten. Koffor e det så lett å bruke flere titalls tusen til å renovere et kjøkken i et menighetshus når flere hundre tusen i verden mangler mat hver dag? Koffor går 90%(minst) av alle penger i menigheter IKKJE til våre brødre og søstre som trenger det mest? Ka skjer med nestekjærlighet? Ka skjer med meg, siden eg ikkje gjør det sjøl?

Det e masse å tenke på, og eg skal ikkje skrive ned alt no. Men les "Den uimotståelige revolusjonen", anbefalt. Og utfordring til både meg og deg; tenk over kordan vi bruker pengene våre. Eller, det e egentlig ikkje våre penger. Alt e en gave fra Gud, kordan skal vi då nekte Han å gi tilbake til Hans rike det vi har fått gratis? La ikkje dette bare være noe vi tenker over og tenker at "det burde vært gjort noe med, men...". La oss gjøre noe med det! Og det nytter ikkje å vente på alle andre, det e mitt og ditt ansvar.

No e det ca 34 timer til eg stikker. Blir spennende:) Skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men vet ikkje kor mye eg kommer til å klare det.. Men du kan følge med på bloggen til Colombiateamet mitt på www.ywamskien.wordpress.com. Vi skal prøve å oppdatere jevnlig der:) En annen ting e at teamet mitt har laget en bønnefolder med info om teamet, Colombia og mye annet knask. Hvis du vil ha den tilsendt på mail som pdf, kan du gi meg en beskjed så kan eg prøve å ordne det.(Skal prøve, kan ikkje love noe). Noen av dåkke får den i posten og:)

By the way, eg tar ikkje med meg mobil til Colombia. Så lite vits i å sende zmz eller ringe, send heller en mail eller kommenter på bloggen:) Og please, gjør det! Kommenter på bloggen! Det e veldig gøy for meg å høre litt hjemmefra når eg e i Colombia og:)

Guds velsignelse!

Vegard:)

Colombia!

2010-03-05T13:39:00.000-08:00

By the way så e det under tre uker til eg stikker til Colombia. I den anledning skal eg offisielt poste denne bloggens første bilde! Tada! Det bildet e av Cartagena, byen vi skal være i størstedelen av Colombiaoppholdet vårt. Gleder meg skikkelig altså:) Mer info kommer seinere. Sneiks!

Mye bra.. igjen;)

2010-03-05T12:42:00.000-08:00

Hey!

Då va det på tide med et innlegg igjen.. Sitter hjemme i stuen på Espetveit, på rett side av fjellet med andre ord. Ikkje det at Skien e gale, men ingenting slår heimen altså! E litt småsjuk, kjipt å få det når eg først har ferie. Men det som e bra med å være sjuk heime e at eg har en mamma som tar seg av meg.. Og så får eg drikke så mye Cola eg vil:) Herlig! Gjør det nesten verdt det bare å være syk.. Anyways! Siden sist har det skjedd mye bra:)

Det første eg vil fortelle litt om e undervisningsuken vi hadde om Den Hellige Ånd. Den va bra altså! Hadde en kar fra Haugesund som het Leif Johnny Johannesen som underviste oss. På forhånd av denne uken va det noen tanker både hos meg og andre om ka som kom til å skje, om det kom til å bli skummelt osv fordi vi så ofte forbinder DHÅ med karismatiske menigheter og vi får bilder i hodet av folk som ligger på bakken og rister eller gjør andre rare ting, og tenker at"oki, det der vil ikkje eg gjøre". Men etter noen samtaler med folk og etter å ha blitt bedre kjent med Gud fant eg ut at det va lurt å gå inn i uken med et åpent hjerte og sinn.

Det e egentlig rart kor mye vi kan ha mot DHÅ. Vi kan stå i menigheten og lovsynge navnet Jesus og ha gode stunder ilag med Gud, som e vår pappa og elsker oss så høyt. Men med en gang DHÅ blir nevnt e det mange av oss som blir litt betenkte. Ihvertfall eg, tror det e flere med meg. Det e kanskje ikkje så rart på en måte, men på en annen måte e det veldig, veldig rart. Ikkje så rart på grunn av at det faktisk fins menigheter og mennesker som bruker de åndelige gavene på en feil måte. Det e mer fokus på det Ånden gjør enn Ånden sjøl. Det e mer fokus på manifestasjoner enn ka Ånden gjør med hjertet til den som opplever det. Eg merker sjøl at eg lett får inn denne tankegangen og. Det e så lett for oss å dømme når vi ser sånne ting skjer. Men ka e det egentlig det gjør? Jo, det skaper splittelse i Jesu legeme. Hans kropp her på jord. Hans kirke. En kirke e ikkje en bygning, det e alle troende på jord som utgjør kirken. Og når vi ødelegger hverandre, dømmer hverandre, e det då rart at folk har et så skrudd bilde på kem Jesus e? Alt Jesus gjorde var i kjærlighet og sannhet. Selv miraklene Han gjorde var egentlig mer et uttrykk for Hans kjærlighet enn Hans kraft. (Bare for å oppklare det hvis noen har begynt å lure: Eg e ikkje tilhenger av feil bruk av åndelige gaver. Det eg mener e at fokuset vårt istedenfor å være opptatt med å dømme alle andre må være på oss sjøl og hver enkelts forhold til Gud. F.eks: Det står i Bibelen at vi skal søke etter de åndelige gavene. Skal eg då la være å søke fordi det fins menigheter, mennesker som bruker det feil? Såklart ikkje, det e jo Guds gave til oss:))

1. Kor 13: "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet."
Vi kan se så "åndelige" ut som vi vil, men om vi gjør det uten kjærlighet, e det ingenting. Harde ord.

Det som eg syns e veldig rart med at vi e redd for DHÅ, e at Han jo faktisk e Gud. Og Jesus. Han e ikkje et sekund forskjellig. Til og med Jesus sa jo at det va bra at Han skulle forlate jorden, for då kunne en som var ennå bedre enn Han komme. Når Jesus går god for DHÅ, kordan kan vi då være så redd for Han? En annen feil tanke eg har hatt om DHÅ e at Han tvinger folk. Tvinger oss til å gjøre ting, si ting som vi egentlig ikkje vil. Hallo? Ok, se sånn på det: Tvinger Jesus noen til å ta imot Han, eller gjøre noe annet for Han? Tvinger Gud noen til å tro på Han? Såklart ikkje! Og DHÅ e jo akkurat lik.. Han tvinger ingen. Han ønsker bare å føre oss nærmere Guds hjerte.. Eg har merka noen ganger at DHÅ har kalt meg til å gjøre forskjellige ting, f.eks snakke med noen eg ikkje kjenner eller dele noe fra livet mitt. Dette e ikkje alltid komfortabelt, og derfor tror eg og at eg har blitt litt redd for Han. Men det Han egentlig vil, e jo at eg skal bli fri. Fri fra min menneskefrykt. Fri fra alle løgnene verden forteller meg.. Og då må eg utfordres. Men e det til det beste for meg? Definitivt:) DHÅ vet alltid best, alt han gjør e i kjærlighet og sannhet.

Wow, det va intenst. Men kjenner bare eg blir så gira når eg skriver dette! Så glad for at eg ikkje trenger å være redd for DHÅ lenger, men med glede invitere Han inn i livet mitt hver dag. Halleluja altså:)

Uken etter hadde vi teamuke i Søgne på Sørlandet. Veldig intens uke med mye å gjøre, men det va veldig bra og. Det kuleste som skjedde for min del, va egentlig at eg ble kjent med en gutt på 5 år som va i en av familiene vi spiste middag hos. Traff han både der og i en barnehage vi besøkte. Eg e veldig glad i å leke med unger, og denne fyren va veldig glad i å leke og. Så vi lekte en god del ilag en dag.. Neste dag besøkte vi barnehagen hans. Det første eg opplevde når eg kom inn døren va at han kom løpende og holdt seg rundt beinet mitt. Så va det leking en god stund, eg måtte sitte med han på samlingsstund og under måltidet, og hjalp han med å kle på seg etterpå. Så løfta eg han opp og holdt han intil meg, som man ofte gjør med små barn. Og eg kjente en sånn glede! Å, det e så herlig med unger altså. Akkurat då sa Gud til meg noe sånn som "Vegard, den gleden du føler no e bare litt av den gleden eg føler når du kommer til meg som et lite barn". Wow! Eg tenker ofte at eg må forandre meg for å komme inn foran Gud. At eg ikkje e god nok.. Men faktum e at vi e elska på grunn av kem vi e, ikkje på grunn av ka vi gjør. Tror ikkje det e tilfeldig at Jesus sier i Bibelen "la de små barna komme til meg, for Guds rike hører barna til". Gud e like stolt av meg om eg sover eller holder en andakt på bedehuset. Det e herlig det!

God bless you all:)

Vegard

News!

2010-02-14T15:42:00.000-08:00

Hey!

Har fått noen tilbakemeldinger på at innleggene mine e litt for lange og har litt for få bilder. Vel, eg har ikkje kamera.. Og det e litt stress å spørre andre om å få låne bilder siden eg ikkje har facebook eller noe sånt. Og det e så mye bra som skjer! Så det blir litt å skrive altså:) Dåkke får bare tåle det..

Sist gang eg skreiv var vi midt i en undervisningsuke med Ken Helser, en kjekk kar fra the States.. Så mye bra som skjedde den uken altså!
Tror noe de fleste i verden, inkludert meg sliter med å forstå, e at Gud faktisk e glad i oss. Det e jo noe vi alle har hørt før, ihvertfall har eg hørt det noen titalls ganger. Om ikkje hundre.. Og det blir nesten en selvfølge - at Gud elsker meg. Noe eg tar for gitt. Tenker ikkje over det engang..

Ken snakket om å leve fra hjertet. Eg syns han va et nydelig eksempel på det. Eg kan ikkje forklare det så godt, men skal prøve. Det må egentlig oppleves.. Men! Det viktigste spørsmålet i verden e egentlig; Ka tror eg Gud tenker om meg? Tror eg Gud e sint på meg? Tror eg Gud ikkje bryr seg? Eller tror eg faktisk at Gud elsker meg? Eg har lenge "visst" at Gud e glad i meg. Men det e en forskjell på å vite med hodet og hjertet.. I Bibelen står det så mye om at Gud vil gi oss liv i overflod, glede og at om vi ber, så skal vi få! Det står så mye om Guds gode løfter til oss.. Gud liker ennå ikkje synd, og vi trenger Jesu tilgivelse! Men vi e Guds barn, han e vår Pappa! Og han VIL gi oss gode gaver, Han VIL at vi skal be! Han VIL at vi skal få komme nærmere Han. Og min Pappa.. e fornøyd med meg:) Og det e Han med deg og! Han vil bare at vi skal forstå det..

Ofte tenker vi mye på ka andre mennesker synes om oss. Eller ihvertfall ka vi tror de synes om oss. Eg tar meg sjøl ofte i å tenke at "den personen e ikkje eg god nok til å snakke med" eller lignende. Vi vurderer oss mot andre.. Men hvis eg vet at Gud e fornøyd med meg, spiller det virkelig noen rolle ka andre syns? Kordan kan eg være redd for å snakke med andre mennesker hvis eg vet at eg e god nok? Kunne tatt mange andre eksempler, men håper dåkke skjønner ka eg mener. Det var noe av dette eg syns Ken var så god på, en kunne virkelig se noe av Jesus i han altså. Han brydde seg ikkje om ka vi i klassen kom til å tenke om han, eller ka folk på gaten eller de bak kassen i butikken tenkte. Han kunne gå og synge en sang til damen bak kassen i butikken liksom, bare av glede fra hjertet. Ikkje at han oppførte seg helt sykt, han var bare seg sjøl. Og han ble elska av oss og.. Men det var det som var tingen, bare ved å se på kordan han levde livet sitt kunne eg og se noe av Guds kjærlighet for meg. SÅNN vil eg være! Ikkje Ken Helser, eg skal være Vegard. Men at eg kan leve sånn at andre kan se Jesus bare ved å se på livet mitt..

Wow, det va mye. Håper det va forståelig.. Tingen e at en kan lese om Guds kjærlighet om igjen og om igjen, og ikkje få noe mer ut av det kan det føles som. Det eneste som hjelper e at vi ber Pappa i himmelen om at Han skal vise oss sin kjærlighet, få den fra hodet og ned til hjertet. Det fantastiske e at Han vil gjøre det og! Les Lukas 11, 9-13. Vers eg har hørt hele livet, men Gud kan ta noe som vi har hørt mange ganger og åpenbare det for oss:)

Uken etter Ken hadde vi om misjon med en kar fra Sverige. For ikkje å avsløre hans identitet(misjonær i et muslimsk land), kaller vi han Alfred. Det va veldig interessant og, fikk høre mange historier og fikk litt av et nytt perspektiv på misjon. Kan fortelle om to av de tingene som gjorde størst inntrykk på meg.
Det første e ikkje så misjonsretta kanskje, men likevel. Når Jesus døde på korset, ropte Han ut: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt Meg?". Dette e de første ordene i Salme 22. Siden jødene på den tiden kunne Salmene og mye annet av det gamle testamentet utenat, begynte då sikkert denne salmen ganske naturlig å rulle i noen hoder der ved korset. Det fantastiske e at i Salme 22 står det masse om akkurat det som skjedde ved korset! At de delte Jesu klær mellom seg, og at de naglet Hans hender og føtter. Mange år før korset ble oppfunnet.. Og i slutten av salmen står det at alle folkeslag skal komme og tilbe foran Gud. Misjon e ikkje noe som ble oppfunnet med Jesus, det har vært Guds plan hele tiden av alle skulle komme til Han. Ikkje bare Israelsfolket i GT, de ble velsignet for å være en velsignelse for andre.

Det andre e historien i NT om Jesus som kaster ut de som selger duer og pengevekslerne i tempelet i Jerusalem. De som solgte satt i det som het "hedningenes forgård", altså det området der de som ikkje var jøder kunne komme og tilbe Gud. De som solgte tok opp plassen til hedningene, og Jesus ble sint.. Kordan e det i våre menigheter i dag? Har vi det veldig koselig med den gjengen vi har, og e redd for at noen nye skal komme inn? E vi så komfortabel med plassen vår i setet i menigheten at vi har glemt å prøve å få nye inn? Et sitat som traff meg mye i en bok eg leste for ikkje lenge siden: "Jesus kalte oss til å være menneskefiskere, men vi har blitt passere av gullfiskbollen".. Eg vet med meg sjøl at hjertet mitt ikkje e der eg vil det skal være overfor de som ikkje kjenner Jesus. Men ka e det å gjøre med det? Eg tror ihvertfall svaret e å be om å få Guds hjerte.. og gjøre noe med det. Å be e bra, og misjon/evangelisering e bra, men når de to blir kombinert tror eg det blir dynamitt:)

Den siste uken no har eg hatt teamuke her i Skien. Knas det! Mye gøy med teamet, og vi har gjort mye forskjellig. Besøkt skolelag, vært med på ungdomsklubb, hatt søndagsskole ++.

Ellers e vel høydepunktet i februar at eg fikk besøk av Pål Erik, Kjetil og Håvard her for en uke siden. Det var herlig å få " gamle kjente" på besøk, litt god gammel humor og oppfrisking av gamle minner:) Skøyting, kebab, gode samtaler og litt oppheta runder med mafia.. Fin helg:)

Håper det va noenlunde forståelig.. Men skriv kommentarer! Eg blir sjeleglad for all kontakt:) Eller ring meg en dag og ta en prat hvis ikkje eg ringer deg..

Love! Vegard

Mykje liv, mykje varme

2010-01-27T07:28:00.001-08:00

Hey alle sammen!

No e det leeenge siden sist. Saken e at eg syns ikkje det va noe vits i å blogge noe hjemme i vinterferien, og etter det har alt bare gått så fantastisk fort.. At det nesten e februar e litt uvirkelig. Masse(!) har skjedd siden sist innlegg, både vært mange plasser og Gud har gjort mye i livet mitt. Skal skrive litt om alt som har skjedd, kommer til å droppe noe og skrive det viktigste. Ellers blir det et enormt langt innlegg.. Og som dåkke sikkert har merka, har eg ikkje bilder på bloggen min så det kan vel bli litt mye å lese i lengden. Men eg skal prøve å få tak i noen bilder, ihvertfall fra Romania, som eg skal legge ut her. Bare ikkje ha for store forhåpninger:)

Reiste jo hjem på juleferie i desember. Jule"ferien" min bestod mest i jobbing på Atleten(sportsbutikk), jobba 9 av 13 dager i ferien inkludert julaften. Ble kanskje litt for mye jobbing.. menmen. Men fikk truffet alle de nærmeste vennene mine, så det va bra. Fikk altfor lite tid til familien egentlig, skulle gjerne vært mer hjemme med de og slappa av. Men vi hadde en veldig fin julaften, fikk alt eg ønska meg pluss litt til:) (takk til min kjære bror Ruben). Så va eg og på julemøtepunkt 2. juledag, det e alltid like bra. Treffe alle gamle kjente igjen, og budskapet i år va veldig godt og. Eg og Nils sang "en krybbe var vuggen" og hadde et lite vitnesbyrd på slutten av gudstjenesten, det va veldig gøy og eg syns det e gøy å utfordre folk litt.. Så det va knas!

Så reiste eg på nyttårsfestival på Grimerud utenfor Hamar med Helge og en gjeng her fra DTSen. Det va skikkelig bra! Var smågruppeleder, fikk utdelt 5 "kids" eg skulle ha noen gruppesamlinger med. Vi hadde bare to gruppesamlinger, men snakket litt med alle i gruppen på fritiden under hele leiren og spesielt med en i gruppen min. Skikkelig gøy å se utviklingen bare på noen dager! Det var møter med lovsang og "preken", masse sosialt, god mat, gruppesamlinger og fest på nyttårsaften med talentiade og mykje knas. Mange ungdommer ble berørt av Gud under leiren, og eg fikk mye av å være der og. Blir skikkelig inspirert av å se de som e yngre enn meg være så gira og klar for ka Gud har for de:) Temperaturen ute lå jevnt på 20 minus, så det e vel det kaldeste eg har vært med på.. Artig det.

Men så var nyttårsfestivalen over, og det var klart for arbeidersamling på Grimerud. Der kom alle som e involvert i Ungdom i Oppdrag Norge, det vil si 7 baser. Så vi var vel ca 300 folk.. Det var knallbra! Masse bra undervisning, masse bra folk og Gud viste meg mye nytt. Januar e jo en bønne-og-faste-måned for Norge, så vi var en gjeng på 7-8 folk fra Skien som gjorde det de tre første dagene. Det som e interessant, som Gud viste oss veldig fort, e måten Gud kan skape vekkelse i land igjen på. 2. Krøn 7,14: "Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land." Altså, hvis vi kristne i Norge vender oss om fra de tingene vi gjør galt og ber om tilgivelse på vegne av vårt folk, skal Gud bringe legedom. Kristne e ikkje noe bedre enn andre i verden, vi gjør like mye galt. Klart vi skal be for landet vårt, våre venner og de vi ikkje kjenner, storting og regjering, men vi skal ikkje dømme noen. Hvis vi vender om og lever liv som e nære Gud, vil andre og vende seg om som en konsekvens av det. For Gud har lagt noe av seg ned i alles hjerter, og alle har en lengsel etter Han. Og når vi lever liv nær Han, viser vi og Guds kjærlighet til folk så de kan se at Han faktisk elsker de og lengter etter å ha et forhold til de. Så alt koker egentlig ned til hver enkelts forhold til Gud..

Ellers e det noe Gud har mint meg på hele januar egentlig, og Han gjør det ennå. Har eg virkelig tro på Han? Eg heter Vegard, og eg tror på Gud. Men tror eg virkelig? Jesus sier i Bibelen at hvis vi søker Han først, skal vi få alt det vi trenger i tillegg. Tror eg virkelig på dette? Koffor isåfall tenker eg så mye på f.eks penger, klær, fremtid osv.. Tror eg virkelig at Gud svarer mine bønner? Når eg ber for landet mitt, tror eg virkelig at Han kan gjøre noe, eller ber eg bare fordi noen har fortalt meg at eg skal gjøre det? Og ser eg ting med Guds øyne, eller med mine egne? Ser eg håpløshet eller ser eg Guds allmakt? Altfor ofte ser eg ting som håpløse.. Når eg ser på oss kristne i Norge i dag, Guds kirke i Norge ser eg så mye lunkenhet. Inkludert meg sjøl.. Og det e så lett å miste håpet, tenke "ka kan vi gjøre, vi som e så få og svake?" Men kordan ser Gud på oss kristne i Norge i dag? Eg tror Han ser en hær, en arme som e klar til å vinne folk for Han. Problemet e at vi ikkje ser det sjøl.. Gud vet at hvis bare Han får være i oss som Han vil, kan Han gjøre alt i verden. det e som avsnittet om "de tørre beinene" i Esekiel 37, for de som kan det. De andre kan slå opp:) www.bibel.no . Vi e døde i oss sjøl, men når Gud får puste liv i oss reiser det seg opp en mektig hær.. Det e min bønn! At vi bare må få forstå kor mye Gud kan gjøre gjennom oss når vi bare TROR på han.

Oj, dette blir langt. Ihvertfall, etter arbeidersamling va vi i Skien en halv uke , hadde litt teaching om evangelisering. Bra saker! Og etter helgen va det klart for minioutreach:) Vi sendte 9 team til 9 forskjellige land i Europa, og eg va så heldig å få reise til Romania sammen med Ragnhild og Berit(DTS-stab), Hailley, Matias og Ane fra klassen min. Vi hadde en fantastisk bra tur. Samholdet i teamet vårt va helt enormt, herlig å være en del av det. Mye bra humor, og aldri en negativ kommentar.. Alle klarte å løfte blikket fra seg sjøl og dagligdagse problemer og tjene hverandre, både i teamet og de vi møtte. Så det va en skikkelig velsignelse:)

Først hadde vi en 17-timersreise til byen Cluj i Transylvania i nord-Romania. Der bodde vi på en YWAM-base med de andre som jobba der og gikk på DTS der. Vi ble godt kjent med folk der, og hadde en veldig fin stund. Eg blei ihvertfall skikkelig inspirert av planene de hadde for byen og basen.. Cluj e en by på størrelse med Oslo, 500-600 000 innbyggere og de en en "liten" base på ca 20 personer. Likevel va de så sikker på at Gud kommmer til å gjøre store ting i byen, og de ba virkelig med forventning til at Han skulle gjøre noe. De holder og på å bygge et nybygg til basen der, "House of Joy" skal det hete. Det e en plass der gravide jenter kan komme og føde trygt, få en slags utdannelse og lære kordan ta vare på barnet. Tror det blir knallbra når de får det opp altså. Menneskeverdet i Romania e ikkje alltid på topp, abortraten der har vært oppe i 80% og de gamle i Romania blir oversett av myndigheter, leger og folk generelt. Det e litt sjukt egentlig.. Vi va og og besøkte noen fattige familier, gav de mat og klær. En sigøynerfamilie bodde 6 stk på et rom eg tipper va 9-12 kvadratmeter. Den ene jenten på 18 år hadde ikkje jobb, men ville så gjerne ha det, ka som helst. Vi ba om at ho måtte få seg en jobb, og ho og flere i rommet grei en skvett.. Litt sjukt igjen, eg har en jobb hjemme der eg tjente det samme på å jobbe 9 dager i vinterferien som en person i Romania med en passe bra jobb tjener på 4 måneder. Og eg tar jobben min for gitt, familien min, vennene mine, klærne mine, maten min.. Alt for gitt. Takk GUD!

Etter 4 dager i Cluj reiste vi videre til Targu Mures, en by to timer lenger inne i landet, der va vi en uke. Her var vi mye med på ungdomsarbeid og traff masse folk. Det va veldig bra! Vi fikk delta på flere møter med vitnesbyrd og lovsang, og bedt for og snakket med mange om tro. Tror vi inspirerte folk til å være med og bruke livet på Jesus, vi va et team på fire 20-åringer og to 19-åringer som reiste på misjonstur og vi snakka mye med folk om misjon og om å være en kristen i hverdagen. Vi i UiO Skien donerte jo og penger til en ny base YWAM i Targu Mures vil kjøpe, så vi fikk gå og se på den. Veldig fint hus! Og litt gøy å vite at eg har betalt litt av det når de kjøper det:) Ellers hadde vi en fridag som gikk med til litt shopping og avslapping, en bønnevandring i byen og vi fikk være med på to husmøter i utkanten av byen. Veldig variert og bra program, og vi hadde det knall hele tiden. Kom og mye nærmere de på teamet mitt, det va veldig godt.

Etter en 24-timersreise tilbake til Skien har eg no hatt en avslappende helg, og holder på med undervisningsuke av Ken Helser fra USA no. SKIKKELIG bra altså! så bra at eg vil skrive om det etter eg e ferdig med hele uken, dåkke har fått nok no og eg e litt lei av å skrive:) Hvis det e noe mer dåkke lurer på eller bare vil høre min stemme igjen, slå på tråden.. og eg blir glad:)

Bless you all!

Vegard

Christmas!.. eller noe sånt

2009-12-12T02:11:00.000-08:00

Hey!

Siste oppdatering herfra før jul.. No e det offisielt juleferie, og mesteparten av klassen min har dratt hjem/drar hjem i dag. Eg, Helge og noen utlendinger i klassen min blir her til mandag, kommer hjem på kveldstid då. Gleder meg til å komme hjem og treffe folk igjen altså:) Blir herlig.

Julestemningen e ikkje helt på plass ennå, men det kommer vel litt etter litt regner eg med. Vi har hatt julefest her borte med hele basen og vi hadde juleavslutning med klassen i gårkveld med pepperkakehusbygging og sånt. Knas det:) Men det e ikkje så mye snø her akkurat då, så mangler litt. Ikkje det at eg akkurat e vant med snø i julen, men blir liksom litt ekstra julestemning då..

Siden sist innlegg har eg hatt en teamuke og en undervisningsuke. Teamuken hadde eg i Skien. Den uken hadde Reboot, som e UiO sitt multimediashow, turne her i Skiensområdet og eg ble spurt om å være med å styre lys på showene og kjøre bil. Eg har jo ikkje snøring på lys, men sa ja og blei litt kasta inn i det. Men det var veldig gøy! Fikk litt opplæring første kvelden, men de to neste gangene klarte eg det sjøl:) Skikkelig gøy å være med folk som e så engasjert og klar på det de gjør, og være en del av det. Litt artig og at Reboot faktisk e en stor del av årsaken til at eg begynte å tenke på å ta en DTS, og no har eg vært med som en del av Reboot. Herlig:) Ellers skjedde det mye bra i teamuken. Hadde et veldig bra team, og vi reiste forskjellige steder og hadde ungdomsmøter og andre ting. Fikk og snakke med to ungdommer spesielt to av dagene, og fikk oppmuntre og utforde de skikkelig. Veldig gøy å bli brukt av Gud til å gi videre noe av det eg har fått sjøl!

Undervisningsuken handlet om synd og omvendelse, med Fiona Gifford fra England. Veldig bra dame! Fikk renska opp i en god del i løpet av uken.. Gud viste meg og kor utakknemlig eg egentlig e.. I Jesaja 53 står det om Jesus at "Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, ved Hans sår har vi fått legedom. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt, Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn". Eg tror vi(ihvertfall eg) e veldig flink til å klage over småting. Eg kan stå opp en dag her og tenke at "dette e en ny dag eg må komme meg gjennom", og hvis det e litt tørt brød til frokost kan eg tenke at dagen har begynt dårlig. Mens det eg egentlig burde ha gjort e jo å stå opp og se mulighetene i dagen! Det står i Salme 118: "Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!" Jesus døde ikkje for min skyld for at eg skulle få fred sånn at eg skulle gå rundt og klage over småting i livet mitt..

Ellers har eg fått vite at eg skal på outreach to måneder fra mars til mai i...(tatatatatatata).... Colombia! Yiha:) Allereder begynt å lære meg litt spansk:) Gleder meg masse! Teamet består av: Magnus og Marcea(ledere), Ruben fra Brasil, Katharina fra Tyskland og meg, Marit og Gunhild fra Norge. Det e tre måneder til, men kan nesten ikkje vente:)
Før det har eg jo minioutreach i Romania og! Vi skal fly til Budapest i Ungarn og ta toget til Romania. Skal være en uke i byen Cluj og en uke i byen Targu Mures, de ligger i Transylvania nord i Romania. Blir skikkelig spennende altså! Hehe.. Alle burde ta en DTS:)

Ellers ser eg mange av dåkke der hjemme snart igjen:) lookin forward! Be blessed;)

Vegard

Godt Nytt:)

2009-11-27T15:58:00.000-08:00

Hey!

Har lenge tenkt på at eg må skrive et nytt innlegg snart, men det e alltid etellerannet å gjøre på her borte så blir liksom så sjelden.. Men no e det natt og eg kan sove litt lenger enn vanlig i morgen siden det e helg, så her kommer en relativt bra oppdatering tror eg:)

Livet e godt her borte altså! Storkosing e ordet.. Så masse herlige folk rundt meg og ikkje minst e Gud god! Får bare se mer og mer av kem Han virkelig e, og det e stort altså:) Skal nevne noe av det som e skjedd de siste ukene.

I siste innlegg skrev eg litt om undervisningsuken med Tjebbo, men vil skrive litt mer om det siden eg tror den uken virkelig rørte med noe i meg. Den beste undervisningsuken sålangt i min mening ihvertfall! Han snakket om kristent verdenssyn.. Gud har skapt verden, og verden e Hans. Mesteparten av folkene i verden kjenner ikkje Gud.. Likevel samles vi kristne i menigheter hver søndag morgen kl 11 når resten av verden sover. Vi e så opptatt av å være sammen som den trygge forsamlingen vi e og spise kjeks og drikke kaffi. Lovsynge Gud, og ha gode opplevelser. Bli minnet på noen gode ord, og så gå hjem for dagen og vende tilbake neste søndag. Eg sier ikkje at det e galt av menighetene å samles og bygge hverandre opp, og lovsang og tilbedelse e viktig. Men ka innvirkning har vi på verden, når vi samles i våre egne bobler en gang i uken og lever "normale" liv resten? Jesus kaller oss til å leve radikale liv! Å ta tilbake Hans verden.. Som Tjebbo sa; eg tror Gud av og til e "sick and tired" av lovsangsstundene våre, der vi bare tilber mens folk som ikkje kjenner Han går rett utenfor dørene våre. Vi skal elske Gud av hele våre hjerter, men et annet bud e og like stort; elsk din neste som deg selv. Siden denne uken har ihvertfall noe rørt seg inni meg. Kvardagskristen vil eg vera, som det heter i den gode gamle sangen.

Lørdagskvelden i den uken var store deler av klassen ute på nattevangelisering. Syns det e godt å stå i sentrum og tilby kaffi til folk som går forbi, og noen stopper og tar en kopp og prater med oss. Noen gode samtaler, noen som e litt mer enfoldige på grunn av at det e lørdagskveld og flesteparten av de som stopper e smått berusa. Tror uansett at Gud bruker oss til å berøre alle de vi møter. Uansett traff eg, Daniel og Aleks fra klassen min på en mann som var ute og samla inn flasker denne natten. Han hadde bodd i Skien lenge no, og var ofte ute for å samle inn flasker og sånt. Han ble skikkelig rørt over at tre unge gutter som oss kunne gå rundt midt på natten og dele ut kaffi og snakke med folk om Gud. Vi snakka med han en god stund, og fikk be for han. Han ble skikkelig berørt av Gud, og det var godt. Men noe av det som slo meg mest var noe av det som eg hadde tenkt på mye av denne uken. Denne mannen hadde gått i Skien sentrum mange ganger, men dette var første gangen han opplevde at noen delte ut kaffi eller snakket med han om Gud. Kor e Guds folk? Inkludert meg sjøl altså, eg skal ikkje dømme noen. Kjenner sånn at eg vil bare være en sånn som går ut til de som virkelig trenger det.. Ikkje nødvendigvis misjonær til verdens ende(eller, om Gud vil..), men folk som trenger Jesus går forbi deg hver eneste dag.. Tar du utfordringen?

Forrige uke va eg i Strømstad på teamuke! Teamet var: Magnus og Tone(ledere), Sam, Katharina, Elisabeth, Marit, Harald og meg. Vi besøkte Tina og Tone som bor i Strømstad og jobber med City for Jesus i Strømstad, men de tilhører UiO-basen i Skien. I løpet av uken gjorde vi mye bra. Det ble ikkje en uke som eg hadde forventet eller va klar for, men det va en bra uke likevel. Litt bakgrunnsinfo: I Strømstad bor det ca 11000 mennesker, av de e under 100 kristne. Det e tre kirker der. Av ungdom e det under 20 som e kristne.. Vi fikk privilegiet av å møte flesteparten:) Blant annet va vi med tre 20 år gamle eneggede trillinger hver dag, kjekke karer. Vi traff mye på de samme folkene bortimot hver dag, og det va bra for då fikk vi påvirke de og snakke med de mye. Vi var med på en mini-DTS(kveldssamling med temaet kreativ kommunikasjon), hadde en gruppesamling i en av menighetene der som e en husgruppe, deltok på filmkveld, hadde ungdomsmøte, gudstjeneste og besøkte en menighet på Kosterøyene utenfor Strømstad.

Kosterøyene var spesielt, det e Sveriges vesteligste punkt. Øyene har ca 200 innbyggere, men på sommeren øker det til ca 80 000(flesteparten nordmenn) som vil ha sommerferie der. Det fins ingen biler på øyen(eg så to biler, men for å ikkje ødelegge inntrykket sier vi at det ikkje fins biler der), de fleste kjører rundt på trehjulsmopeder med en svær plate frampå som de frakter alt mulig med. Kan få plass til en familie på 5 oppå der, det så ganske så skummelt ut.. Der besøkte vi Elim-menigheten, som består av en pastor og 4 andre medlemmer som alle e over 60 år gamle. Først hadde vi en samling med alle barna fra 1-4. klasse på Kosterøyene i menigheten der vi hadde David og Goliat-drama, sang svenske sanger og mye gøy. Så gikk vi en tur, fikk nydelig mat og hadde en lovsangs-og bønnesamling med de 5 i menigheten etterpå. Veldig inspirerende, spesielt og bra:)

Ellers hadde vi bra møter både lørdag og søndag(gudstjeneste). Eg leda lovsang på svensk begge dagene, artig;) Spesielt foran møtet på søndag følte vi virkelig Guds ledelse. På lørdagen ba vi om inspirasjon til møtet, og flere av oss fikk ord som handla om synd og bekjennelse av synder. Dette førte til en to-timerslang stund med bekjennelse av synder og lovsang for oss, og det var herlig! Så viktig.. Og på møtet søndag snakket vi om det, og det var virkelig en herlig stund både for oss og for menigheten. Når eg kom inn i uken va eg egentlig beinklar for evangelisering og å frelse Strømstad, men eg så på slutten av uken at det vi gjorde var riktig, å investere tid i de samme folkene så de kunne bli tryggere på Gud og seg sjøl og vokse i Han. Forvandlingen begynner innenfra..

Denne undervisningsuken har vi hatt Mary Jean Powers fra USA, som har snakket om Bibelen. Veeeldig bra altså! Hun har gitt oss "hjemmelekser" hver dag, og det e de beste leksene eg har hatt. Å ha som lekse å ha tid med Gud e ikkje verst:) Hun har lært oss noen teknikker om å studere Bibelen, og virkelig utfordra oss på å være studenter av Guds Ord. Vi i vesten spesielt e så late, alt som har med studier å gjøre e noe vi bare må gjennom, ingen liker det. Føler i løpet av uken at eg har fått sett litt av de rikdommene som ligger i Bibelen, og gleder meg til å fortsette med det. Gud e god altså:) Tror eg må slutte no, begynner å bli seint..

Ukens utfordring: Ikkje vær redd for å ta initiativ! Som oftest venter alle på at noen andre skal ta det, og då blir det ikkje noe av.

Ukens spørsmål/retorisk svar: E det bare rett å be for syke når du e på gaten med oppdrag om å gjøre akkurat det? Eller når du treffer folk på gaten med krykker? E det bare rett å snakke om Jesus med andre når vi e på evangelisering? Eller med kem som helst? E Jesus en greie vi har på søndager, eller e Han livet som skal leves ut i oss hver dag?

Grattis med lappen til lillebror Ruben forresten! Bra jobba;) Eg kommer hjem mandag 14. desember, see ya all then:)

Be blessed!

Vegard

Liiiiten oppdatering

2009-11-11T13:25:00.000-08:00

Hey folkens!

Veldig kjapp oppdatering fra Skien.. Dagene her borte går utrolig fort! Så litt av grunnen til at eg ikkje skriver oftere her inne e at eg får ikkje tid altså, e så mye å ta seg til.. Men skal skrive litt no ihvertfall!

Siden sist har eg vært hjemme en tur! Artig å treffe på gamle kjente igjen altså:) Og sove i egen seng tre netter på rad, var nesten litt rart. Bra å være i eget hus med mamma og pappa og lillebror igjen;) Hadde med meg Sam og Stephen fra klassen, og vi gjorde mye rart på den tiden vi hadde. Besøkte SKrUL sin høstweekend på Fjon, gikk rundt i Bergen og tok bilder, tur på Fløyen, Brann-Rosenborg på Stadion, tur på Krossfjellet i finværet(haha), besøk hos Helge i Knarvik og ikkje minst spilte vi Settlers to ganger. Mye rart med andre ord:) Men det var kjekt!

Uken etterpå var teamuke igjen, denne gang i Skien. Var litt sliten etter helgen, men det var en bra uke likevel. Høydepunktet var nok at eg fikk være med E&D-konfirmantgruppen til meg og Helge på overnattingstur på en hytte her ute. Kjekt å bli bedre kjent med de, håper å kunne investere mer i de fremover, det e planen ihvertfall.

Denne uken har vi undervisning av Tjebbo, en nederlender som bor i Sverige og har jobba der for YWAM i mange år. Han snakker om kristent verdensperspektiv, og det e ganske så interessant altså. Kordan det e så mye av samfunnet rundt oss som e bygd opp på bibelske prinsipper, og vi ser at når vi prøver å ta vekk de prinsippene går det nedover med oss.. For eksempel at Kina og Sør-Korea, som opplever en sterk fremgang i antall kristne e på vei oppover mens andre land som blir mer og mer sekulære e på vei nedover? Kordan samfunnet e så innfløkt av gale tanker om selvbilde, verdi og mye annet. Skikkelig interessant altså! Skal prøve å gi en bedre rapport seinere, men må nesten gå no.

Fikk forresten vite i dag at neste uke skal eg på teamuke til Strømstad i Sverige! det blir knas:) Og i januar skal eg på to-ukers minioutreach til Romania! Gleder meg stort altså:)

Men no skal Magnus synge godnattsang til oss, så må stikke til sengs. Laaters!

Be blessed;)
Vegard

Teamweek ++

2009-10-29T13:28:00.000-07:00

Hey!

Lenge siden sist no.. Mye som har skjedd siden sist:) Vet ikkje helt kor eg skal begynne faktisk. Ganske mye å gjøre for tiden egentlig, dagene går vanvittig fort! Siden forrige blogginnlegg har eg hatt en undervisningsuke, en teamuke og nesten ferdig med en undervisningsuke til. Nesten helt vilt altså:)

Den første undervisningsuken var med Runar Byberg, baseleder her i Skien. Kjekk kar:) Han snakket om å høre Guds stemme og å stole fullt og helt på Gud.. Ganske så interessant egentlig, tror det e ganske så mange av oss kristne som går rundt og tenker at Gud e ganske så stille. Vi skal be til Han, så svarer Han i form av at noe skjer. Et bønnesvar kaller vi det, og det e vel og bra. Men ka med alt det står om i Bibelen om at Gud snakker til mennesker.. og å vente på Han i stillhet og tillit? Eg for min del har ikkje forstått kor viktig dette e ennå. Har altfor lett for å velge min egen vei, prøve på egen hånd, og spørre Gud først når eg forstår at dette blir vanskelig for meg på egenhånd. Å være kristen handler jo om å ha et personlig fohold til Jesus, og ethvert bra forhold må jo ha toveis kommunikasjon, altså ikkje bare at eg skal be til Han, men at Han faktisk svarer meg og. Og det trenger ikkje være noe helt sykt, som å høre en mørk buldrende stemme i hodet eller få en eller annen heftig visjon. Som oftest e det den indre stemmen som forteller deg at noe e rett eller galt, minner deg på noe eller gir deg en eller annen ide. Før tenkte eg at den stemmen va meg sjøl som va så lur å komme på noe, men har skjønt at det faktisk e Gud som snakker til meg og ønsker å hjelpe meg. Uten Gud kan vi ikkje gjøre noe, det e Han som utruster oss til all god gjerning:) Som eg fikk oppleve i Sarpsborg!

Tirsdag forrige uke reiste nemlig Maylinn, Katharina, Bjarte, Sam og Vegard(meg) pluss våre to ledere Eva og Marcea til Sarpsborg på teamuke! Dette e noe av det eg liker godt med DTSen, at vi skal ha 8 teamuker. Då blir det ikkje bare undervisning i klasserommet, men vi får komme oss ut og gjøre det vi har lært! Herlig:) Ihvertfall var forrige uke herlig. I løpet av uken gjorde vi mye forskjellig. Vi fikk et helt hus for oss sjøl, og der stod vi opp til frokost tidlig hver dag, hadde en time PowerHour, felles samling for å planlegge dagen med bønn og lovsang, og deretter ut for å gjøre noe fornuftig. Vi var i Sverige på godistur og en tur innom noe som heter "varmestua" der de fattige får gratis mat og omsorg, sang noen sanger og snakket med folk. Herlig det:) Men i hovedsak var vi tilknytta arbeid i Filadelfia Sarpsborg hele uken. Der hadde vi konfirmantundervisning, inspirasjonssamling for de engasjerte ungdommene i menigheten, og ungdomsmøte fredag kveld. Dette møtet va egentlig desidert høydepunktet i uken. Vi begynte planleggingen fredag morgen, og en i teamet fikk fra Gud at temaet for møtet skulle være "den manglende puslespillbiten". Vi fordelte oppgaver; noen lagde drama, noen skulle ha vitnesbyrd, noen skulle spille i lovsangsteam og eg skulle ha andakt. På møtet falt bare alt sammen på plass. Lovsangen, dramaet, vitnesbyrdene og andakten passet bare så bra sammen! Det eg snakket om handlet om at alle søker etter noe i livet.. Det e ingen som e 100% fornøyd med livene sine, alltid noe mer. Det e bare Gud som kan fylle den innerste lengselen. Vi mennesker prøver å fylle det tomrommmet i hjertene våre med penger, status, forhold til andre mennesker og mer, men det e ingenting annet enn Gud som kan fylle det opp. Det virker som om budskapet gikk inn på folk, to ungdommer ble frelst den kvelden:) Og det e så herlig for min del å vite at det var ikkje min eller noen av oss andre i teamet sin fortjeneste at det skjeddde. Det var Gud som gav oss temaet, kalte to i teamet til å ha vitnesbyrd, gav meg alle ideene til andakten eg holdt og ikkje minst Han som snakket gjennom meg.. Uken, og spesielt det møtet ble et herlig vitnesbyrd på at når vi søker Gud først og lar oss bruke av Han, vil Han gjøre store ting. Vi e så avhengig av Han, det nytter ikkje å streve på egenhånd. All to Jesus I will surrender...

Denne uken snakker vår DTS-leader Markus om forhold. Veldig interessant, merker at eg har en del å jobbe med.. Men no må eg legge meg for å være våken nok til teaching i morgen:) Forresten, tusen takk til mamma og pappa for hyggelig besøk, fint å ha dåkke her!
Kommer hjem i morgen på en liten ferie, blir godt å se igjen gamle kjente. Happy Days!

Be blessed;)
Vegard

Jadda!

2009-10-14T07:04:00.000-07:00

En aldri så liten oppdatering her fra det kalde østland!(minus 4 her i dag tidlig)..

Mye rolig her for tiden, ihvertfall for meg. Hadde undervisning forrige uke av Todd Hedgepeth fra USA, veldig kjekk kar:) Mye bra som ble sagt! Han snakket om bønn og åndelig krigføring. Va litt spent på uken før vi kom inn i den, ka innholdet kom til å bli og litt diverse sånt, men det ble veldig bra. Fant ut at trikset med bønn og kristenlivet generelt e å bruke mye tid på det og søke Gud med hele hjertet! Det har eg jo egentlig visst lenge, men glemmer det så altfor fort.. En del av undervisningen hans handlet om at vi må slutte å være så passive og tenke så mye på oss sjøl. Typisk: nee, eg e for trøtt til å lese Bibelen no, tar det en annen dag. Eller mer generelt i livet: å ikkje ta initiativ til samtaler, gi komplimenter, bygge hverandre opp. Når vi ikkje gjør dette ødelegger det bare forholdet vårt til den/de personene vi e med og/eller gud. Det handler om å bygge ekte relasjoner og være aktiv.. Det høres kanskje veldig dypt ut, men tenk gjennom det litt så finner du ut at det e sant!

Har fort blitt "litt for sosial" her på basen, altså fort velge vekk tid med Gud til fordel for å henge med folk her. Så skjerpa meg på det forrige uke, og brukte mye tid med Gud aleine. Det e godt altså! Så har på en måte begynt på et nytt og bedre liv:) Vi har jo undervisning og mye "kristent" som skjer rundt oss ofte, men det viktigste e faktisk å ha det personlige forholdet til Gud inne og bruke tid på Han. Selvfølgelig skal eg ha venner og være sosial på basen og bruke tid på de og være med på aktiviteter og sånt, men det gjelder å sette Gud først og ta Han med i alt det andre eg gjør og. Å være en kristen e tross alt en livsstil og ikkje en religiøs greie:)

I morgen skal eg og Helge ha vår første "E&D"(Evangelism & Discipleship), som skal gå ut på å ha konfirmantundervisning for en del konfirmanter i Skotfoss kirke. Dette skal vi gjøre en gang annenhver uke, blir bra:) Ellers skal vi og ha vår første teamuke neste uke, vet ikkje ennå om eg skal være i Skien eller ut og reise. Gleder meg altså! Blir bra å leve ut det eg har lært her:)

Skal komme tilbake med oppdatering etter det! Men no e det dinner, så må stikke. Forresten, visste du ka de 5 viktigste ordene/setningene du må lære en amerikaner på DTS i Norge e?

-Bålkos
-Kjære Gud, takk for denne høne
-Tulla(uttales tuuula)
- Du er kjekk
-Å, bæsje!

Ellers e min venn Sam veldig god i norsk for å ha vært her under en måned. Be blessed folkens;)

Vegard

Nations 2 Nations

2009-10-05T12:15:00.000-07:00

Tilbake i Skien etter en travel, utfordrende og bra uke i Oslo:) DTS-klassen min deltok som sagt på Nations To Nations, som gikk over hele forrige uke. Opplegget gikk ut på at vi hadde undervisning med lovsang og diverse sånt i en menighet i Oslo fra halv 10 om morgenen til 1 om dagen, fri tre timer, middag kl 4, evangelisering på gatene kl 5, seminar kl halv 8 og etter det rett "hjem" til Holy Riders sin fjellhall litt utenfor Oslo sentrum for å sove. Fjellhallen e en hall inne i fjellet som Holy riders har kjøpt av Sivilforsvaret, og de bruker som klubblokale. De har tre etasjer; i den nederste e det verksted. I den midterste e det kjøkken og "hengeplass" med biljardbord, en liten bardisk og sofaer. I den øverste e det maaange treetasjers militærsenger, og der ble det altså stappa inn ca 50-60 DTS-studenter pluss staff fra hele Norge forrige uke. Sov godt ihvertfall:)

Undervisningen og resten av opplegget var bra! Mye bra og inspirerende som ble sagt. Hovedtemaet for uken var at vi skal ikkje bare tolerere mangfold, men omfavne det. Oslo e blitt en veldig flerkulturell by, og når en går rundt i gatene ser en mange forskjellige nasjonaliteter. Ble veldig utfordra forrige uke på å se hver enkelt person som skapt i Guds bilde og elsket av Han. Det kjennes godt å kunne gå rundt i Oslos gater og se på folk rundt deg uten å dømme noen på grunn av hudfarge eller andre ting, men heller tenke gode tanker. Gjør samtidig litt vondt på innsiden å vite at det e så mange av de eg går forbi som lever uten Jesus..

Vi var og ute og evangeliserte hver dag, som sagt. Vi hadde litt forskjellige inngangsmetoder; en dag delte vi ut kjærlighet på pinne og en annen dag hadde vi en spørreundersøkelse der meningen var å komme inn i gode samtaler med folk. Likte godt spørreundersøkelsen, fikk gode samtaler med noen folk, snakket spesielt lenge med en amerikaner. Fikk vitna ganske mye for han, det var veldig godt. Herlig å vite at eg skal bare plante frø i folk for Gud, så skal han sørge for veksten:)

Torsdagen hadde vi noe vi kaller "treasurehunt" eller "skattejakt". Det går ut på å be Gud om å gi deg noen kjennetegn på en person han vil oppmuntre, en "skatt", og så går vi ut i gatene og ser om vi finner personen. Eg og min venn Sam fra Texas gikk ilag. Vi fant ikkje den vi leita etter, men så fikk Sam en ide om at vi skulle gå og snakke med de narkomane. Så vi gjorde det, og fikk snakket ganske så mye med en hjemløs mann. Vi fulgte han tilogmed "hjem"(inngangen til t-banen ved nationalteateret) og spanderte en hot chocolate på han. Møtte og på noen andre DTS-studenter fra Grimerud som hadde snakket med han dagen i forveien, og sammen fikk vi snakke mye med han og be for han og vise han kjærlighet på den måten. Neste dagen oppsøkte vi han og igjen, og gav han og vennene hans to poser med mat vi hentet på fattighuset i Oslo. Vi hadde og med en BikerBibel til han, som vi skrev hilsen i og gav han. Vi fikk og flere bra samtaler med andre narkomane, og en av de tok mot Jesus! Vi gav han et nytestamente etterpå, og han leste i vei og var helt oppslukt. Herlig å se:)

Men det e en ganske syk virkelighet i Oslo altså. I Bjørvika ligger det en nygybd opera til aldri så mange millioner kroner der de fine Oslofruene kan gå og kose seg. 200 meter fra operaen, rett over hovedveien, står det daglig narkomane og tar sprøyter. Ka skjer med en verden som kan bygge operaer i dyre dommer mens mennesker i byen ligger ute på gatene og fryser, sulter eller dør av overdose? Kortid kom kultur og status over menneskeverd? Fikk ihvertfall satt perspektivet mitt litt på plass etter denne turen..

Dette skulle bare være et kort innlegg, menmen. Kunne fortalt mye mer, men dette e det som gjorde mest inntrykk på meg forrige uke ihvertfall.. Be blessed folkens!

Vegard;)

Helt herlig

2009-09-27T13:32:00.000-07:00

Hey everyone!

I think I'm going to write in english from now on, so used to talking it her so I might as well write it. Neida, kunne jo gjort det. Men for noen familiemedlemmer som kunne vært bedre i engelsk sin skyld skal eg ta det på norsk;) Vi snakker veldig mye engelsk her borte ihvertfall, så hadde ikkje vært noe problem.. I klassen har vi 25 studenter(som det kalles, føler meg ikkje som en student, menmen), og av de e 9 fra utlandet. 4 fra USA, 2 fra Tyskland, 1 fra Kenya, 1 fra Estland og 1 fra Brasil, og for å inkludere de skjer 90% av samtalene på basen på engelsk. Greit for meg egentlig:)

Men kordan har eg det? Jo, herlig. Skien virker som en bra plass, folkene her på basen, både studenter og stab e helt herlig og Gud e endå bedre:) Kan nesten ikkje tro at vi har vært her halvannen uke allerede, virker som noen måneder. De to første dagene av DTSen hadde vi en "villmarkstur" med innlagte teamøvelser, bålkos og mye annet bra. Ble fort kjent med folk, fantastisk bra folk i klassen. Veldig greie ledere vi har her og, de fleste e på samme alder så lett å komme i kontakt og snakke med.

Første uken med undervisning e og unnagjort, og det va en glede. Doug Easterday fra USA snakket om Guds farshjerte. Det handlet mest om vår oppfatning av Gud, kordan han tenker om oss og tema rundt det. Må si eg fikk noen a-ha-opplevelser altså. Har alltid visst at Gud elsker meg, men det har alltid vært oppe i hodet mitt og ikkje så mye i hjertet. No e det mer på rett plass:) Skjønte noe veldig viktig siste dagen med undervisning og. Som sagt hadde vi om Guds farshjerte, og i en del av undervisningen forstod eg kor gode foreldre eg har hatt opp gjennom oppveksten min og kor dårlig eg har vært på å verdsette de. Takk mamma og pappa, you are the best:)

Fredag kveld va vi ute på en plass i sentrum av Skien(2 min fra basen) og drev litt evangelisering, for første gang i mitt liv. Gikk rundt og delte ut gratis kaffi og snakket en del med de som ville det. Merker at dette va noe som traff meg godt.. Tenk på kor ofte eg sitter hjemme fredag kveld og ser film når det e folk ute som trenger å høre om Jesus eller å bli velsigna gjennom å få en kopp kaffi. Sjukt, egentlig.

Anyways, tanken på at det bare e første uken på DTS som e unnagjort gleder meg stort. Gleder meg til å se ka Gud kommer til å gjøre utover året! Med gode venner, en god plass å være, mange utfordringer og så masse annet bra kan dette bare bli helt sjef:)

Reiser til Oslo kvart over seks i morgen tidlig, vi skal være der en uke på noen som heter Nations 2 Nations. Undervisning, evangelisering og masse annet bra, gleder meg:) skal prøve å skrive en liten rapport etter det!

Og gjerne ta kontakt med meg;) ring, skriv en kommentar, eller send et brev! Hadde vært helt sjef å få brev altså;) men det e opp til deg. I mellomtiden, stay blessed:)

Vegard

Dagen før dagen..

2009-09-15T10:51:00.001-07:00

Då nærmer det seg fort onsdag 16. september. Dagen eg lenge har visst kom til å bli min avreisedag til Skien og et år på bibelskole, nærmere bestemt Ungdom i Oppdrag sin bibelskole som kalles disippeltreningsskole, eller DTS. Gleder meg veldig! Men går ikkje og tenker på det dag og natt, e vel mer at eg tar det som det kommer. Tenker det blir som en lang leir, bare at her pakker eg med meg en svær ryggsekk, en svær bag, gitar og sykkel istedenfor bare det nødvendige til noen dager borte fra heimen. Burde kanskje hatt mer forventninger, gått og gledd meg som en unge i noen uker no? Tja. Velger heller å reise til skien og bli positivt "overrasket":)

Så i morgen kl 09:00 setter eg og Helge oss i min strøkne Audi 80 og stiller inn kursen på skien, nye opplevelser og det eg tror kommer til å bli et kanonbra år. Sayonara, frekhaug! Kommer jo hjem innimellom;)