News!

Hey!

Har fått noen tilbakemeldinger på at innleggene mine e litt for lange og har litt for få bilder. Vel, eg har ikkje kamera.. Og det e litt stress å spørre andre om å få låne bilder siden eg ikkje har facebook eller noe sånt. Og det e så mye bra som skjer! Så det blir litt å skrive altså:) Dåkke får bare tåle det..

Sist gang eg skreiv var vi midt i en undervisningsuke med Ken Helser, en kjekk kar fra the States.. Så mye bra som skjedde den uken altså!
Tror noe de fleste i verden, inkludert meg sliter med å forstå, e at Gud faktisk e glad i oss. Det e jo noe vi alle har hørt før, ihvertfall har eg hørt det noen titalls ganger. Om ikkje hundre.. Og det blir nesten en selvfølge - at Gud elsker meg. Noe eg tar for gitt. Tenker ikkje over det engang..

Ken snakket om å leve fra hjertet. Eg syns han va et nydelig eksempel på det. Eg kan ikkje forklare det så godt, men skal prøve. Det må egentlig oppleves.. Men! Det viktigste spørsmålet i verden e egentlig; Ka tror eg Gud tenker om meg? Tror eg Gud e sint på meg? Tror eg Gud ikkje bryr seg? Eller tror eg faktisk at Gud elsker meg? Eg har lenge "visst" at Gud e glad i meg. Men det e en forskjell på å vite med hodet og hjertet.. I Bibelen står det så mye om at Gud vil gi oss liv i overflod, glede og at om vi ber, så skal vi få! Det står så mye om Guds gode løfter til oss.. Gud liker ennå ikkje synd, og vi trenger Jesu tilgivelse! Men vi e Guds barn, han e vår Pappa! Og han VIL gi oss gode gaver, Han VIL at vi skal be! Han VIL at vi skal få komme nærmere Han. Og min Pappa.. e fornøyd med meg:) Og det e Han med deg og! Han vil bare at vi skal forstå det..

Ofte tenker vi mye på ka andre mennesker synes om oss. Eller ihvertfall ka vi tror de synes om oss. Eg tar meg sjøl ofte i å tenke at "den personen e ikkje eg god nok til å snakke med" eller lignende. Vi vurderer oss mot andre.. Men hvis eg vet at Gud e fornøyd med meg, spiller det virkelig noen rolle ka andre syns? Kordan kan eg være redd for å snakke med andre mennesker hvis eg vet at eg e god nok? Kunne tatt mange andre eksempler, men håper dåkke skjønner ka eg mener. Det var noe av dette eg syns Ken var så god på, en kunne virkelig se noe av Jesus i han altså. Han brydde seg ikkje om ka vi i klassen kom til å tenke om han, eller ka folk på gaten eller de bak kassen i butikken tenkte. Han kunne gå og synge en sang til damen bak kassen i butikken liksom, bare av glede fra hjertet. Ikkje at han oppførte seg helt sykt, han var bare seg sjøl. Og han ble elska av oss og.. Men det var det som var tingen, bare ved å se på kordan han levde livet sitt kunne eg og se noe av Guds kjærlighet for meg. SÅNN vil eg være! Ikkje Ken Helser, eg skal være Vegard. Men at eg kan leve sånn at andre kan se Jesus bare ved å se på livet mitt..

Wow, det va mye. Håper det va forståelig.. Tingen e at en kan lese om Guds kjærlighet om igjen og om igjen, og ikkje få noe mer ut av det kan det føles som. Det eneste som hjelper e at vi ber Pappa i himmelen om at Han skal vise oss sin kjærlighet, få den fra hodet og ned til hjertet. Det fantastiske e at Han vil gjøre det og! Les Lukas 11, 9-13. Vers eg har hørt hele livet, men Gud kan ta noe som vi har hørt mange ganger og åpenbare det for oss:)

Uken etter Ken hadde vi om misjon med en kar fra Sverige. For ikkje å avsløre hans identitet(misjonær i et muslimsk land), kaller vi han Alfred. Det va veldig interessant og, fikk høre mange historier og fikk litt av et nytt perspektiv på misjon. Kan fortelle om to av de tingene som gjorde størst inntrykk på meg.
Det første e ikkje så misjonsretta kanskje, men likevel. Når Jesus døde på korset, ropte Han ut: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt Meg?". Dette e de første ordene i Salme 22. Siden jødene på den tiden kunne Salmene og mye annet av det gamle testamentet utenat, begynte då sikkert denne salmen ganske naturlig å rulle i noen hoder der ved korset. Det fantastiske e at i Salme 22 står det masse om akkurat det som skjedde ved korset! At de delte Jesu klær mellom seg, og at de naglet Hans hender og føtter. Mange år før korset ble oppfunnet.. Og i slutten av salmen står det at alle folkeslag skal komme og tilbe foran Gud. Misjon e ikkje noe som ble oppfunnet med Jesus, det har vært Guds plan hele tiden av alle skulle komme til Han. Ikkje bare Israelsfolket i GT, de ble velsignet for å være en velsignelse for andre.

Det andre e historien i NT om Jesus som kaster ut de som selger duer og pengevekslerne i tempelet i Jerusalem. De som solgte satt i det som het "hedningenes forgård", altså det området der de som ikkje var jøder kunne komme og tilbe Gud. De som solgte tok opp plassen til hedningene, og Jesus ble sint.. Kordan e det i våre menigheter i dag? Har vi det veldig koselig med den gjengen vi har, og e redd for at noen nye skal komme inn? E vi så komfortabel med plassen vår i setet i menigheten at vi har glemt å prøve å få nye inn? Et sitat som traff meg mye i en bok eg leste for ikkje lenge siden: "Jesus kalte oss til å være menneskefiskere, men vi har blitt passere av gullfiskbollen".. Eg vet med meg sjøl at hjertet mitt ikkje e der eg vil det skal være overfor de som ikkje kjenner Jesus. Men ka e det å gjøre med det? Eg tror ihvertfall svaret e å be om å få Guds hjerte.. og gjøre noe med det. Å be e bra, og misjon/evangelisering e bra, men når de to blir kombinert tror eg det blir dynamitt:)

Den siste uken no har eg hatt teamuke her i Skien. Knas det! Mye gøy med teamet, og vi har gjort mye forskjellig. Besøkt skolelag, vært med på ungdomsklubb, hatt søndagsskole ++.

Ellers e vel høydepunktet i februar at eg fikk besøk av Pål Erik, Kjetil og Håvard her for en uke siden. Det var herlig å få " gamle kjente" på besøk, litt god gammel humor og oppfrisking av gamle minner:) Skøyting, kebab, gode samtaler og litt oppheta runder med mafia.. Fin helg:)

Håper det va noenlunde forståelig.. Men skriv kommentarer! Eg blir sjeleglad for all kontakt:) Eller ring meg en dag og ta en prat hvis ikkje eg ringer deg..

Love! Vegard