Godt Nytt:)

Hey!

Har lenge tenkt på at eg må skrive et nytt innlegg snart, men det e alltid etellerannet å gjøre på her borte så blir liksom så sjelden.. Men no e det natt og eg kan sove litt lenger enn vanlig i morgen siden det e helg, så her kommer en relativt bra oppdatering tror eg:)

Livet e godt her borte altså! Storkosing e ordet.. Så masse herlige folk rundt meg og ikkje minst e Gud god! Får bare se mer og mer av kem Han virkelig e, og det e stort altså:) Skal nevne noe av det som e skjedd de siste ukene.

I siste innlegg skrev eg litt om undervisningsuken med Tjebbo, men vil skrive litt mer om det siden eg tror den uken virkelig rørte med noe i meg. Den beste undervisningsuken sålangt i min mening ihvertfall! Han snakket om kristent verdenssyn.. Gud har skapt verden, og verden e Hans. Mesteparten av folkene i verden kjenner ikkje Gud.. Likevel samles vi kristne i menigheter hver søndag morgen kl 11 når resten av verden sover. Vi e så opptatt av å være sammen som den trygge forsamlingen vi e og spise kjeks og drikke kaffi. Lovsynge Gud, og ha gode opplevelser. Bli minnet på noen gode ord, og så gå hjem for dagen og vende tilbake neste søndag. Eg sier ikkje at det e galt av menighetene å samles og bygge hverandre opp, og lovsang og tilbedelse e viktig. Men ka innvirkning har vi på verden, når vi samles i våre egne bobler en gang i uken og lever "normale" liv resten? Jesus kaller oss til å leve radikale liv! Å ta tilbake Hans verden.. Som Tjebbo sa; eg tror Gud av og til e "sick and tired" av lovsangsstundene våre, der vi bare tilber mens folk som ikkje kjenner Han går rett utenfor dørene våre. Vi skal elske Gud av hele våre hjerter, men et annet bud e og like stort; elsk din neste som deg selv. Siden denne uken har ihvertfall noe rørt seg inni meg. Kvardagskristen vil eg vera, som det heter i den gode gamle sangen.

Lørdagskvelden i den uken var store deler av klassen ute på nattevangelisering. Syns det e godt å stå i sentrum og tilby kaffi til folk som går forbi, og noen stopper og tar en kopp og prater med oss. Noen gode samtaler, noen som e litt mer enfoldige på grunn av at det e lørdagskveld og flesteparten av de som stopper e smått berusa. Tror uansett at Gud bruker oss til å berøre alle de vi møter. Uansett traff eg, Daniel og Aleks fra klassen min på en mann som var ute og samla inn flasker denne natten. Han hadde bodd i Skien lenge no, og var ofte ute for å samle inn flasker og sånt. Han ble skikkelig rørt over at tre unge gutter som oss kunne gå rundt midt på natten og dele ut kaffi og snakke med folk om Gud. Vi snakka med han en god stund, og fikk be for han. Han ble skikkelig berørt av Gud, og det var godt. Men noe av det som slo meg mest var noe av det som eg hadde tenkt på mye av denne uken. Denne mannen hadde gått i Skien sentrum mange ganger, men dette var første gangen han opplevde at noen delte ut kaffi eller snakket med han om Gud. Kor e Guds folk? Inkludert meg sjøl altså, eg skal ikkje dømme noen. Kjenner sånn at eg vil bare være en sånn som går ut til de som virkelig trenger det.. Ikkje nødvendigvis misjonær til verdens ende(eller, om Gud vil..), men folk som trenger Jesus går forbi deg hver eneste dag.. Tar du utfordringen?

Forrige uke va eg i Strømstad på teamuke! Teamet var: Magnus og Tone(ledere), Sam, Katharina, Elisabeth, Marit, Harald og meg. Vi besøkte Tina og Tone som bor i Strømstad og jobber med City for Jesus i Strømstad, men de tilhører UiO-basen i Skien. I løpet av uken gjorde vi mye bra. Det ble ikkje en uke som eg hadde forventet eller va klar for, men det va en bra uke likevel. Litt bakgrunnsinfo: I Strømstad bor det ca 11000 mennesker, av de e under 100 kristne. Det e tre kirker der. Av ungdom e det under 20 som e kristne.. Vi fikk privilegiet av å møte flesteparten:) Blant annet va vi med tre 20 år gamle eneggede trillinger hver dag, kjekke karer. Vi traff mye på de samme folkene bortimot hver dag, og det va bra for då fikk vi påvirke de og snakke med de mye. Vi var med på en mini-DTS(kveldssamling med temaet kreativ kommunikasjon), hadde en gruppesamling i en av menighetene der som e en husgruppe, deltok på filmkveld, hadde ungdomsmøte, gudstjeneste og besøkte en menighet på Kosterøyene utenfor Strømstad.

Kosterøyene var spesielt, det e Sveriges vesteligste punkt. Øyene har ca 200 innbyggere, men på sommeren øker det til ca 80 000(flesteparten nordmenn) som vil ha sommerferie der. Det fins ingen biler på øyen(eg så to biler, men for å ikkje ødelegge inntrykket sier vi at det ikkje fins biler der), de fleste kjører rundt på trehjulsmopeder med en svær plate frampå som de frakter alt mulig med. Kan få plass til en familie på 5 oppå der, det så ganske så skummelt ut.. Der besøkte vi Elim-menigheten, som består av en pastor og 4 andre medlemmer som alle e over 60 år gamle. Først hadde vi en samling med alle barna fra 1-4. klasse på Kosterøyene i menigheten der vi hadde David og Goliat-drama, sang svenske sanger og mye gøy. Så gikk vi en tur, fikk nydelig mat og hadde en lovsangs-og bønnesamling med de 5 i menigheten etterpå. Veldig inspirerende, spesielt og bra:)

Ellers hadde vi bra møter både lørdag og søndag(gudstjeneste). Eg leda lovsang på svensk begge dagene, artig;) Spesielt foran møtet på søndag følte vi virkelig Guds ledelse. På lørdagen ba vi om inspirasjon til møtet, og flere av oss fikk ord som handla om synd og bekjennelse av synder. Dette førte til en to-timerslang stund med bekjennelse av synder og lovsang for oss, og det var herlig! Så viktig.. Og på møtet søndag snakket vi om det, og det var virkelig en herlig stund både for oss og for menigheten. Når eg kom inn i uken va eg egentlig beinklar for evangelisering og å frelse Strømstad, men eg så på slutten av uken at det vi gjorde var riktig, å investere tid i de samme folkene så de kunne bli tryggere på Gud og seg sjøl og vokse i Han. Forvandlingen begynner innenfra..

Denne undervisningsuken har vi hatt Mary Jean Powers fra USA, som har snakket om Bibelen. Veeeldig bra altså! Hun har gitt oss "hjemmelekser" hver dag, og det e de beste leksene eg har hatt. Å ha som lekse å ha tid med Gud e ikkje verst:) Hun har lært oss noen teknikker om å studere Bibelen, og virkelig utfordra oss på å være studenter av Guds Ord. Vi i vesten spesielt e så late, alt som har med studier å gjøre e noe vi bare må gjennom, ingen liker det. Føler i løpet av uken at eg har fått sett litt av de rikdommene som ligger i Bibelen, og gleder meg til å fortsette med det. Gud e god altså:) Tror eg må slutte no, begynner å bli seint..

Ukens utfordring: Ikkje vær redd for å ta initiativ! Som oftest venter alle på at noen andre skal ta det, og då blir det ikkje noe av.

Ukens spørsmål/retorisk svar: E det bare rett å be for syke når du e på gaten med oppdrag om å gjøre akkurat det? Eller når du treffer folk på gaten med krykker? E det bare rett å snakke om Jesus med andre når vi e på evangelisering? Eller med kem som helst? E Jesus en greie vi har på søndager, eller e Han livet som skal leves ut i oss hver dag?

Grattis med lappen til lillebror Ruben forresten! Bra jobba;) Eg kommer hjem mandag 14. desember, see ya all then:)

Be blessed!

Vegard